Gå til sidens hovedinnhold

Det er nå vi må si nei til vindkraftanlegg i Tønsberg!

Det viser all erfaring fra andre steder i landet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Olav Sanness Vika, gruppeleder for Tønsberg SV, ser ut til å tilhøre den vindkraftpositive fløyen i partiet. I et debattinnlegg i Tønsbergs Blad 18. april, oppfordrer han Tønsberg kommune til å gå i dialog med Esso om mulig vindkraftutbygging nær Slagentangen oljeraffineri. I tillegg ser han for seg vindkraft i tilknytning til Den Magiske Fabrikken på Rygg. «Istedenfor store vindmølleparker i uberørt natur ønsker vi at vindmøller settes opp på brukt jord, med nærhet til brukeren», presiserer han. Det hadde vært fint om Tønsberg SV kunne klargjøre hva de mener med «brukt jord» i denne sammenhengen, slik at vi slipper å gjette.

Enhver som har fulgt vindkraftsaken på nært hold, vet at begrepet «vindmøllepark» ikke kan regnes som nøytralt. Dette er en eufemisme som benyttes av vindkraftbransjen, og bransjens støttespillere, for å skjønnmale og romantisere industrien. Er Sanness Vika å regne som en støttespiller for vindindustrien, eller er han uvitende om hvor lite nøytral ordbruken hans er? Uansett hva som ligger bak, er dette lite tillitvekkende. I 2021 vet de fleste at et naturødeleggende vindkraftanlegg ikke kan regnes som noen park. Vindturbiner på 150 eller 200 meter kan ikke regnes som møller.

Også bruken av begrepet «uberørt natur» er omstridt i vindkraftsaken. Det aller meste av naturen vår er nemlig berørt av mennesker. Ønsker vi å verne eksisterende økosystemer, kan vi derfor ikke utelukkende fokusere på de uberørte områdene. Fugler, insekter og ville dyr lever jo også i områder med menneskelige inngrep, og disse er svært sårbare i møte med vindindustrien. «Sør-Norge har minst urørt natur, her var mindre enn fem prosent av naturen villmarkspreget per januar 2018», skriver Miljødirektoratet på sine nettsider. Miljødirektoratet opererer også med kategorien «inngrepsfri natur». Inngrepsfri er natur som ligger én kilometer eller mer unna tyngre tekniske inngrep. I januar 2018 falt 44 % av Norges fastlandsareal innunder denne kategorien, men grunnet veibygging og bygging av kraftanlegg er tallet raskt synkende. Fra 2013 til 2018 mistet vi 620 kvadratkilometer inngrepsfri natur, og det meste av dette gikk tapt i Sør-Norge. Mener Tønsberg SV at vi har mer å miste?

Det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred, konkluderte Norsk institutt for naturforskning i fjor, i rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer» (2020). Vindindustrien har solgt seg inn som «utslippsfri» og «grønn», men totalregnestykket viser noe annet. Det å produsere og drifte slike enorme installasjoner er nemlig på ingen måte «utslippsfritt». Dypt problematisk er det også med avskalling av plast (som kan inneholde giftstoffer), mulige hydraulikkolje-lekkasjer, hørbar støy, infralyd og høyintense blinkende lys, som Luftfartstilsynet krever.

Les også

SV-Olav ønsker seg vindmøller på Slagentangen: – Vi må stoppe å bruke uberørt natur

Skal vi tro Sanness Vika, vil Tønsberg SV gjerne vie noe av den naturen som ikke er «uberørt», til vindindustrien, hvis bare deler av inntektene kan tilfalle fellesskapet. «Naturressurser er fellesskapets eiendom», fastslår han. Om bare fellesskapet kan få utsikter til økonomisk gevinst, skal det altså være legitimt å ofre innbyggernes nærnatur. Et slikt standpunkt virker lite gjennomtenkt. Hvor store arealer Tønsberg SV vil vurdere å avse til vindkraftutbygging, nevner ikke Sanness Vika noe om, og han har heller ikke villet oppgi konkrete arealer når vi har etterspurt dette. Dette er nødvendig informasjon, som velgerne snarest bør få innsyn i. Det å få et vindkraftverk i nabolaget kan få store negative konsekvenser, knyttet til både helse og økonomi.

I Norge har vi kraftoverskudd grunnet vannkraft. Om vi moderniserer allerede eksisterende vannkraftverk kan vi produsere mer kraft enn vi kan med landbasert vindindustri, ifølge HydroCen ved NTNU. Likevel har stortingsflertallet bestemt at vannkraften skal skattelegges slik at effektivisering ikke lønner seg, samtidig som vindindustrien premieres for helt nye naturødeleggelser. Flere og flere, også innad i SV, begynner nå å innse at dette er feilslått politikk. I vannkraftlandet Norge gir det ikke mening å erstatte allerede utbygd vannkraft med ustabil vindkraft. Også når det gjelder energiøkonomisering (ENØK) har vi mye å gå på.

Vindkraftutbyggingen i Tønsberg er nå i det man kaller fase 0, altså i den fasen hvor det kun legges relativt løse planer. Ønsker man å stanse en utbygging, er det i denne fasen man bør engasjere seg, viser erfaringer fra andre steder i landet. Oppfordringen er herved gitt!

Kommentarer til denne saken