Gå til sidens hovedinnhold

– Det er nesten det beste med slike små prosjekter, man ler så godt av egne vitser underveis

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Da jeg var ung, som i anstendighetens navn må kunne sies å være en stund siden nå, var kompostering noe fjernt og særdeles alternativt. Forbeholdt mennesker med uregjerlige mengder kroppshår, samt fotformsko. Jeg vet ikke om man fortsatt kaller fornuftige sko for fotformsko, men disse var stort sett brukt av de som dyrket uten å være bonde. De som hadde hage med staur, beregnet på bønner, og annen alternativ kost. De som insisterte på at linsesuppe var godt, og faktisk mente at blokkfløyte var et høyverdig instrument. Det var mye skjegg på den tiden. Pluss hjemmestrikkede skjerf om vinteren. Noen vil kanskje kalle det smør på flesk.

LES OGSÅ: Vil man ha en hage, så følger det alltid arbeid med på kjøpet. Jeg holdt på å si at gresset ikke klipper seg selv, men nå finnes det jo maskiner for sånt

Det luktet annerledes hjemme hos disse. Også hadde de møbler i furu. Mye furu, lenge før furu ble populært. Det luktet kvae og bønner og kålruletter. Jeg kan ikke huske at det var så mange vegetarianere. Veganere hadde jeg ikke engang hørt om. Men jeg husker uttrykk som «naturbarn», og «gjenglemt hippie». Læreren som fortsatt gikk i brun cordfløyel, langt inn på 80-tallet, som ikke hadde fått med seg neonfargenes inntog. Som hadde tomat på brødskiva, med et lite dryss urtesalt.

Alt dette rekker jeg å tenke, mens jeg står med hodet godt plassert nedover og roter i en pose med matsøppel. Nynner en munter melodi, mens jeg strør hvetekli med mikroorganismer over matavfallet. Fermentering, med gjæring og syrning, som skal bli til ny og fin jord. Et lite kretsløp som får plass på kjøkkenet. Nyvinningen heter bokashi. Mens jeg nynner, fabler jeg om å starte et band som heter Bo Kashis. Nesten som Bo Kaspers, hahaha så gøy. Det er nesten det beste med slike små prosjekter, man ler så godt av egne vitser underveis.

LES OGSÅ: «Potensial» betyr «mye jobb». «Noe fukt i kjelleren» betyr «sett av penger til drenering».

Nå er jo ikke bokashi helt nytt. Jeg har hørt om det, men tenkt at det sikkert tar for stor plass. Eller er dyrt. Eller lukter. Kompost lukter, før eller siden. Alt annet må være ljug. Og ja, det som kommer ut av væske, det lukter. Jeg har nå lært at reker gir fantastisk resultat, men at lukten er tidobbel proposjonal med mengden man får ut i ren gjødsel. Kjør gjerne en liten risikovurdering i forkant før du pøser på med skalldyr.

Jeg har også lært at blomstene mine elsker dette. Best av alt, råvaren er gratis. Du kan kjøpe ferdige startsett som koster litt, men selv har jeg bare kjøpt lufttette plastbøtter med lokk og en pose med strø. Uansett har du spart inn utgiften lenge før blomstersesongen er over. Dessuten kan du gjøre dette hele året. Du finner gode beskrivelser for dette på nettet.

Blomstene strutter, tomatene har gitt større avling enn på mange år. Tomater med urtesalt er faktisk godt. Hjemmedyrking og hjemmekompostering har nærmest blitt allemannseie, nesten som et kretsmesterskap i kretsløp.

Og jammen kan man spise bønner og linser uten å samtidig måtte elske blokkfløyta. Verden går heldigvis fremover også.

Kommentarer til denne saken