Gå til sidens hovedinnhold

Det er pent av Per Velde å skrive selvbiografien min, men jeg har lite behov for å få den på plass før jeg ligger i pennalet

Jeg gir Velde rett i noe: Min tid i MDG var en tabbe. Da jeg oppdaget partiets indre liv løp jeg.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er pent av Velde å skrive selvbiografien min alt nå, men jeg har lite behov for å få den på plass før jeg ligger i pennalet. Er det opp til meg, vil jeg redde flere trehus, flere grønne lunger og store trær. Og i mitt hode er det et sunnhetstegn når man blir angrepet av utbyggere eller ytterste venstre i lokalavisen.

Aller først: Jeg er partiløs. Det er fordi man ofte kan gjøre mer utenfor folden og fordi jeg ikke har funnet «mitt» parti. Men det er mange flotte folk i Høyre, noen er til og med bevaringsvennlige.

Jeg gir Velde rett i noe: min tid i MDG var en tabbe. Men alt gikk raskt og jeg ble nærmest headhuntet. Til mitt forsvar var jeg ikke lenge der. Da jeg oppdaget partiets indre liv løp jeg. Partiet mislikte høyrekjerringer på laget og det ble personlig uutholdelig. Jeg ser at noen ynder å ta opp MDG-tiden min, det er ofte folk på venstresiden som aldri innrømmer å ha gjort feil i livet.

Les også

Lene Lauritsen Kjølners ufrivillige selvbiografi

Det er mer enn merkelig at Velde nevner dette nå, det blir som å slå inn en åpen dør. Jeg har markert meg tydelig mot utbygging de siste årene, og det er fem år siden valget i 2015. Det er lov å gå videre i livet. Er Veldes motiv å score et politiskpoeng mot høyresiden, eller prøver han å være en genuin motkraft mot utbyggere? I tilfelle det siste, står vi ikke langt fra hverandre – om det er mulig å jobbe på tvers av politiske skillelinjer.

Og angående det blå styret i forrige periode, så var vi en gruppe som inngikk samarbeid med Høyre – ikke meg alene. Det ville vært å degradere MDG-ere jeg jobbet med og gitt meg ufortjent makt.

Les også

Her rusler den rundt i boligfeltet. Berit er ikke tvil om hva det er: – Det er en ulv!

Jeg står for alt jeg har sagt om politikerforakt. Og ja, jeg tenkte på andre. Politikerforaktoppstår ikke om politikerne gjør så godt de kan og kommuniserer med folk. Det oppstår når man sniker rundt, inngår lyssky avtaler, har venner man ikke burde hatt og grenser til inhabile. Samt når det åpenbare motivet ved et utspill er å score politiske poenger. Det er da politikerforakten oppstår, ikke når en forfatter bytter parti.

Velde vet nok at i de fleste partier er det rom for å ha egne meninger, til en viss grad. Ofte må man følge partiet, og markere seg på saker man virkelig brenner for. Jeg stemte mot partiet oftere enn partiet var komfortabelt med. Kanskje var jeg brysom, men jeg kjempet. Det krever ryggrad. Her er noen eksempler:

■ Sammen med Per Marstad i Høyre reddet jeg Kirsebomjordet fra utbygging.

■ Jeg bidro sterkt til å bevare Søsterhjemmet.

■ Jeg engasjerte meg sterkt mot riving av Storgaten 49.

Så er det andre ganger man ikke når gjennom, som i flere saker på Teie. Man kan ha klare meninger og synes ting er grusomt, men man må få flertall. Likevel er det opprørende å se spillet som foregår.

Les også

Nå hamrer uværet Ellen løs på Irland – så er det Norges tur

Når utbyggeren i Snorres gate river før han får godkjent planer, vitner det om total arroganse og muligens også allerede inngåtte avtaler. Vi er invadert av utbyggere som bare tenker lommebok og ignorerer historien vår. Og ingen gjør noe. Er det ikke rart folk ikke lenker seg sammen? Hvordan skal vi forsvare dette for ettertiden? Tønsberg er i ferd med å bli noe ugjestmildt og ukjent. Det holder ikke å si at man bygger «grønt». Men akkurat i denne saken vet jeg personlig at engasjementet er høyt, og vi får håpe at siste ord ikke er sagt. Heldigvis har vi fremdeles partiløse ildsjeler i denne byen.

Når eieren av Storgaten 49 lar bygninger forfalle og har mage til å hevde at naboutbyggingen har ødelagt, er det usannsynlig frekt. «Alle» vet at han vil rive og bygge nytt. Jeg jobbet innad i Høyre for å unngå dette, men vi ser at tiden går og ting forfaller. Tid er nok til utbyggers fordel.

Les også

Floyd-ledelsen har opprettet personalsak etter rasismeanklager

I dag dukket det opp en ny kampsak. Farmandstredet vil utvide – og bruker argumentet at handel forsvinner fra sentrum. For meg ser bygget ut som leiligheter. De får nok lov, for vi må jo redde handelen. Selvsagt står det et trehus der, som ofres fordi det ikke er vernet. Stoltenbergs gate blir en trakt med trafikk og sjarmen forsvinner. Det er ikke varehus som gjør at folk søker til en by, det er hyggen.

Om Velde vil fortsette å henge ting på meg i avisen, må han gjerne bruke tid på det. Jeg ville tro han jobbet bedre for å få sitt eget parti i oppsving. Men jeg vet ikke, jeg har aldri møtt Velde. Enkelte ting i verden er kanskje like greit.

Kommentarer til denne saken