Gå til sidens hovedinnhold

Det er uhørt ikke å redde flyktninger. Like uhørt som å si at basehoppere som forulykker, bare får ligge der.

Det innvandringsdebatten handler om.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Pirker jeg i grumset Jon Helgheim, Sylvi Listhaug, Carl I. Hagen og Kristian Tybring-Gjedde rører i, får jeg øyeblikkelig kritikere på nakken.

Jeg snakker ikke om rabiate kritikere, ikke om nettroll så sinte at de lar pennen løpe av med seg. Jeg snakker om gode kritikere, meningsmotstandere som Harald Traaen, Hans Olav Brendberg og Trond Andresen. De er kritiske til mine angrep på Frp, de ser globalisering og masseinnvandring, multikulturalisme og ghettoisering som en fare som truer nasjonen. Og de argumenterer godt for sitt syn. Når jeg er kritisk til Frp's uttalelser om flyktninger, viser de til bakmenn, til menneskehandlere og den internasjonale politiske situasjon. Hvilken politikk skal vi føre som hindrer mennesker i å legge ut på flukt? Hvordan skal vi gjenopprette den urett vi selv har skapt?

Dette er gode og relevante spørsmål; jeg vil ikke avvise dem. Problemet er bare at det ikke er disse spørsmålene jeg har kommentert. Mitt poeng er at når Jon Helgheim angriper politiske motstandere for å være naive når de vil redde flyktninger, gjør han noe uhørt. Han insisterer på å snakke om noe det ikke handler om.

Ikke innafor å si

For flyktningsituasjonen handler ikke om innvandringspolitikk, det handler ikke om menneskehandel eller kriger i Midtøsten og Afrika, det handler om mennesker som drukner! Det kan godt hende det finnes bakmenn med møkk på fingrene, og det er fullt mulig det er ligaer og menneskesmuglere involvert i dette som business. Det er også helt legitimt å hevde at de som legger ut på flukt gjør noe dumt. Og det er naturligvis helt innafor å spørre hva vi kan gjøre for å hindre det.

Men det er ikke innafor å si at de bare kan drukne! Det er så langt fra greit som det er mulig å komme og si at de bare får flyte omkring, til skrekk og advarsel for andre med samme planer. Det er uhørt, fordi det normaliserer et syn på mennesker vi ikke skal godta!

Jeg har lett etter en parallell som kan anskueliggjøre hvor uhyrlig denne retorikken er. Brunskvetting hjelper jo ikke, og rasismekortet er bare kontraproduktivt; det slutter rekkene. Og peker jeg på det faktum at Jon Helgheim og hans politiske kumpaners språkbruk har uhyggelige historiske paralleller, virker også det mot sin hensikt.

Så hva skal jeg si? Hordene av flyktninger er jo der. Og det er kanskje sant; vi må ikke være naive. Vi må ikke oppfordre flere til å legge ut på havet. Det er vanskelig å argumentere mot dette, særlig når budskapet sukres med en liten dasj humanisme; for hjelper vi de få som drukner, vil bare flere la seg friste. Og er det det vi vil? Er vi godhetstyranner så umenneskelige at vi med viten og vilje lokker desperate i drukningsdøden?

– La dem ligge!

Nei, vi vil bare redde de som er i livsfare. Og vi er skremt av politikere som for åpen mikrofon sier at vi ikke må gjøre det.

For det er egentlig uhørt, like uhørt som om vi hadde sagt at basehoppere som forulykker, bare får ligge der. Vil de leke fugl fra fjelltopper, så dem om det. La dem ligge der som ravnemat, det er ikke vårt problem. Setter vi inn helikopter til tusenvis av skattekroner, og hjelpemannskaper som risikerer livet, vil bare flere sinnssyke få fikse idéer. Og er det det vi vil?

Nei! Derfor, la dem ligge! Er de så teite at de tror de kan fly, får de betale prisen sjøl, også når prisen er å krepere. De kan ikke forvente at samfunnet skal stille opp for gærninger det har klikka for! Dessuten; redder vi én, risikerer vi i neste omgang å måtte redde ti.

Vi finner, gudskjelov, ikke politikere som sier dette, fordi det strider mot alt vi er og alt vi står for. Det ligger i vår natur og kultur at mennesker i nød, dem redder vi. Vi sier ikke at de har oppført seg så idiotisk at de får betale prisen selv. Vi sier ikke at vi ikke har råd, vi sier ikke at de har tatt så ukloke valg at de må ta konsekvensen av sine handlinger, vi gjør det bare ikke! Vi hjelper!

Det handler om mennesker som dør

Det handler flyktningesaken om! Ikke om politikk, ikke om situasjonen i Syria eller Jemen eller Afghanistan, ikke om menneskehandel. Og det handler i hvert fall ikke om de som flykter handler klokt eller uklokt!

Det det handler om er mennesker som dør. Det handler om mennesker som bombes og skytes og tortureres for sine meninger og sin tro, og som drukner når de prøver å flykte fra elendigheten.

Og disse menneskene redder vi! På nøyaktig samme måte som vi redder gærninger som hopper fra fjelltopper.

Ferdig snakka!

Kommentarer til denne saken