Gå til sidens hovedinnhold

Det er utfordrende å argumentere godt når man har en dårlig sak

Når utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest (Ibsen)

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er utfordrende å argumentere godt når man har en dårlig sak – som i tilfellet nybygget i Nedre Langgate 19. Christoffer Jonstangs drøyeste argumenter for nybygget i TB 2.8. er at det i form og målestokk vil tilføre byen kvaliteter som vil gå tapt hvis det blir lavere, men bygget ut i bredden. Hvis dette skjer, vil i tillegg «flere nabobeboere i tredje etasje [i bygget bak] etter vårt syn komme totalt sett dårligere ut ved en slik endring», og videre vil alle naboene trolig oppleve en verdistigning på sine leiligheter som følge av nybygget foran seg. Den plutselige omtanke for naboene forbigås i stillhet. Konkrete og sammenlignbare eksempler på verdistigning etterlyses.

Les også

Lene er redd Tønsberg skal miste særpreget: – Det er på tide vi setter ned foten litt

Jonstang blir nok stående ganske alene om slike skjønnmaling sammen med byggets arkitekt, Thorvald Bernhard. For prosjektet både som arkitektonisk figur, og dets innpasning i de rammer som gjelder på stedet, får terningkast 1 fra de aller fleste som har uttalt seg. Profilerte fagfolk bruker betegnelser som «miljødrap», «monsterbygg» og «kalkun”(en dårlig tilpasset bygning), andre kaller prosjektet en «krasjlanding». Spesielt interessant er det at rådmannen ikke finner at planforslaget ivaretar relevante krav i byplanen og i Riksantikvarens kulturhistoriske stedsanalyse (DIVE), og derfor ikke anbefaler at prosjektet godkjennes. Man mangler altså ikke planer, men problemet er at politikerne ser bort fra dem når de gjør sine vedtak.

For dem som applauderer denne typen byggeri, er det allerede mye å glede seg over i Tønsberg. Her kan nevnes «gullbygget» (Kremmerhuset), Foynsenteret nederst på torget, «tvillingtårnene» Ekenesgården og Kristinakvartalet som danner en bisarr portal til middelalderbyen fra nord, blokka på Herholdttomta i Kanalen, videre direktoratene på vestsiden, og hele Kaldnesbyen med Signaturbygget på topp.

Og mer skal det bli: På Beiruttomta ved Hvalenkrysset planlegger kommunen et nytt 10-etasjes rådhus, Farmandstredet skal utvides med et 8-etasjes bygg, lenger ned i Stoltenbergs gate er Televerksbygget og Blåkorsbygget kjøpt opp av investeringsselskaper for utvikling, og når blir det bygging av høyblokker i Snorres gate? Og er den attraktive tomta nord for Svømmehallen sikret evig liv som åpen løkke? For er det slik som man kan mistenke, at utbyggere ikke ser på slike arealer slik som oss vanlige innbyggere som verdifulle grønne lunger, men som «åpne sår» på bylegemet som trenger «behandling»? Så hvorfor ikke cashe inn til kommunekassa en fet sum fra en utbygger som vil utvikle det gamle huset i Gunnarsbøparken til boligblokk med luksusleiligheter? Kanalbredden er på den ene siden langt på vei nedbygget fra Kaldnes og helt ut til Træla. Her gjenstår enn så lenge Scanropetomta mellom direktoratene og Færder vgs., men der legges planer for bygging av flere boligblokker. I Ollebukta har nevnte Bernhardt slått frempå om at båtopplag og parkering er en i overkant råflott bruk av dette attraktive, solvendte arealet, så” … det er interessant å se nærmere på hva man kan gjøre her». Fortetting, fortetting. En blokkby vokser fram på 1150-år gammel bygrunn. Ja, og hva så, liksom?

Les også

Frank (H) møtte bekymrede beboere: – Jeg ønsket å gi dem litt oppmerksomhet og høre hva de tenker

Tilbake til Nedre Langgate. Her ligger «åpne sår» på rekke og rad, klare for utvikling med fortettende blokker på 5-6-7 etasjer. På nedsiden av gaten nærmer vi oss Brygga og den attraktive vannkanten. Og der ligger også flere parkeringsplasser som det vel ikke er behov for når den blir miljøgate. Tenk hvor mange 5 etasjes blokker det kan bygges langs Nedre Langgate fra det hvite Svend Foyn-huset bort til Toldboden med plass til en mengde kontorarbeidsplasser for høyprofilerte, dynamiske firmaer – kanskje med et par etasjer på topp for leiligheter. Fortetting på høyt nivå – til byens beste!

Da det så vidt kjent ikke foreligger noen masterplan for utviklingen av dette området, vil vi foreslå at gaten legges ut til folkeavstemning under overskriften HVA VIL VI MED NEDRE LANGGATE? før utbyggerne tar et fast grep også om denne kulturhistorisk svært følsomme delen av byen.

De mange innlegg i mediene viser at «saken Nedre Langgate 19» engasjerer mange – vanlige mennesker som bryr seg om Tønsberg og som fortvilet ser byen transformeres bit for bit til en stadig dårligere utgave av seg selv. Man ser en interessestyrt, og ikke politisk styrt utvikling, der en planstyrt byutvikling er erstattet med kortsiktig, profittdrevet eiendomsutvikling. Det er i bunn og grunn dette «saken Nedre Langgate 19» dreier seg om.

Viktige spørsmål å stille seg er: Hvordan sikre en estetisk tilfredsstillende helhet og sammenheng i bymiljøet, hvordan bygge videre på byens særpreg, dens historiske bylandskap og bygningsmiljø, hvordan skape attraktive bomiljøer? Dette er spørsmål «Nedre Langgate 19» må gi gode svar på som «signalbygg» for det som skal skje med denne viktige gaten i vår gamle by. Disse svarene får vi ikke med Nedre Langgate 19 i din tapning, Christoffer Jonstang. Derfor har du en dårlig sak når du argumenterer for bygging av dette aparte og ytterst selvhevdende bygg.

Kommentarer til denne saken