Gå til sidens hovedinnhold

Det fikk jeg ut av pandemien: litt mer takknemlig. Det er jo en senskade å leve med.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Av mystiske grunner er jeg helt kjørt inn i et optimistisk spor, jeg har klokkertro på våren videre og sommeren som ligger rett i front. Jeg vet at absolutt alt kan gå galt. Følelsen er noe helt annet. Alle har lagt «breisia» til. Munnbind og sprit har blitt fast følge. Avstand minst en meter, mer enn to, stort sett. Avlysning av alt, over en lav sko. Så på’n igjen. Mye har vært fint og mye ikke fullt så fint. Det er noe når du vet du kan. Noe helt annet har det vært å vite at vi ikke kan. I hodet mitt er det fest. Det tror det kan. Litt is i årene nå, puste med magen. Få landet vaksinert. Slippe kreftene i folket løs. Åpne. Gi gass. Så kan hele landet dra i samme retning. Det er jo fersk lærdom, samarbeider vi, så får vi det til.

Kongens hyggelige påskehilsen. Det er mye vi kan. Fokuser på det. Kongens kloke og sindige måte å være på, taler gjennom år. Alltid i forkant, rask til å sette ord på det vesentlige. Det er vesentlig å fokusere på det vi kan. Det mulige.

LES OGSÅ: Det er ikke rom for «hjelpebeskjæring» i skog og mark. Det er eid av noen. Egen hage er fristed for den slags.

Jeg har allerede lagt planer for å være hjemme. I sommer og i uoverskuelig framtid. Nye prosjekter. Rette opp fjorårets sidespor. Feil er å overdrive. Revurdering er bedre. Det er jo ofte sånn at man ser bedre muligheter for vekstene ettersom hagen gror seg til. Min forkjærlighet for trær vokser fortere enn en bøk gror i sesongen, så trær er med i planene. Jeg rydder plass til et lite amfi av bøk. Ikke så høyt, men formklippet. Det er noe jeg selv har funnet opp, og ikke forstår jeg det helt selv heller. Jeg tror det kan la seg gjennomføre og jeg beskriver det senere. Det er lettest for begge parter. Det krever litt «ommøblering».

Min erfaring er at alt kan flyttes, hvis du får med det meste av rota. Maria Strøm, som har strandhage i Horten, mener at alle, absolutt alle, vekster er utstyrt med velcrobånd. Pass på at du har skikkelig jord og godt med vann. Støtte for vind. En solid påle gjør nytten. Flytting krever litt, men er absolutt mulig. Det finnes mye på nett om dette. Jeg har sett en hel hage bli ommøblert med hell, nettopp fordi man passet på at ingen vekster tørket ut.

LES OGSÅ: For hvis jeg ikke gjør noe, så forsvinner dagene, f.eks til en serie på Netflix

Så er du opprådd for jobb i sommer, er det bare å gyve løs på uteområdet. Det er jo Covid-syssel nr. 1. Hus og hage hånd i hånd. Terrasser, balkong, platting og hage går ut på ett i den forstand, hvis de nettopp kan sees som ett, tross det uforenlige med ute som blir inne og omvendt. Trenden forsterkes selvsagt av situasjonen vi befinner oss i. Vi opplever jo at en kaffe ut i snødrev er innafor. Våren kom tidlig og godt. Nettopp de erfaringer kommer til å prege bruken og innredningen av uteområdet i kommende sesong, vil jeg tro. Stua kommer til å flytte ut, pergolaer og halve og hele utestuer kommer til å dukke opp som sopp i plenen. Det er noe med «hjemme best» i tider som dette.

Det gir oss jo refleksjoner om at et normalt liv er det vi vil ha. Nå er det opp til oss å redefinere hva som er godt liv. Jeg er mer enn happy med mitt, ikke minst at denne «ørefiken av en pandemi» ikke endrer meg utenom på et vesentlig punkt. Det blir umulig å ta noe som helst for gitt, familien min, vennene, livet jeg lever. Alt settes i et skarpere lys. Jeg setter pris på det jeg har. Det fikk jeg ut av pandemien: litt mer takknemlig. Det er jo en senskade å leve med.

Om jeg er glad for Pandemien? Det må sees i lys av hva som skjer videre. Sterk lut, optimistisk som jeg er vil jeg dra det beste ut av det. Covid-19 har dritten? Det er et spørsmålstegn der. Fasit kommer senere og er avhengig av hva vi drar ut av dette.

Vi klarer oss uten å måtte ha sett enhver kvadrat meter av kloden, vi må ikke ha alt. Nok er nok. (TV-en kompenserer). Vi har frihet, selv om vi velger bort noe vi virkelig vil ha. Friheten ligger i valget. Ansvaret kan ikke elimineres, det gjelder å tenke seg om. Godt. Det er som vi har hørt hele livet. Det er det nære som teller, det fine. Jeg har alltid vært klar over at jeg er heldig. Jeg har bare ikke tenkt nok på akkurat det. Selvfølgelighetene har stått i kø for flere enn meg. Så selvfølgelig blir det ikke for noen av oss mer. Det er jo i seg selv verdt mye.

Vi ser at turer i nærområde med venner har fått sin renessanse. Det forringer jo ikke gleden. For de fleste av oss kommer vi nærmere den lille kohorten som vi mer eller mindre ble del av. I respekt for hverandre og regjeringa har vi holdt oss med noen få. Det ser unektelig lysere ut, følger vi råd og anmodninger, bidrar vi alle. Det går raskere når alle er med. Dette er helt sprøtt på et vis, vi er et folk på dugnad. Dette kan vi, nå står det opp til bevis. Nå savner vi å være mange sammen. Kanskje ikke som på dugnad akkurat, men allikevel mange mennesker sommeren 2021. Med litt flaks og måtehold og forsiktig oppstart kan vi på dugnadvis få verden i gjenge. Det er oss det kommer an på. Hold fast på håpet!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.