Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tingrettssaken mot de fire tiltalte etter drapet på Bård Lanes på Kilen den 20. april 2021 er nå over. Under svært strenge sikkerhetstiltak har saken blitt gjennomført i Vestfold tingretts lokaler i Horten. Både presse og publikum har hatt mulighet til å følge saken fra tilhørerbenkene, med unntak av da to politiagenter skulle vitne om hvordan de infiltrerte den tiltalte brasilianeren.
Rettens profesjonelle aktører, presse og publikum har i over to måneder fått høre i detalj hva som skjedde på åstedene, og hvilke bevis påtalemyndigheten mener knytter den enkelte av de tiltalte til drapshandlingen. Et drap som er fremstilt som en planlagt henrettelse på offentlig sted.
For å kunne danne seg en kvalifisert mening om hva de enkelte (og samlede) bevis har å si for skyldspørsmålet for hver og en av de tiltalte, må man ha vært til stede i retten hele veien. Selv for rettens profesjonelle aktører er dette en meget krevende oppgave.

Ber om at hovedmannen dømmes mildest mulig i drapssaken Risikerer lange fengselsstraffer for bestillingsdrapet
For rettens legdommere blir det viktig å sette seg inn i straffelovens
Hva var forhåndskunnskapen?
Det er ikke nok at bevisene rent faktisk knytter den enkelte til forberedelser, drapshandlingen eller etterfølgende bistand. Det er hva som foregikk inne i den enkeltes hode under disse handlingene, som er avgjørende for hvilken dom det er riktig å gi. Det er naturlig nok strengere straff for å ha planlagt å drepe en person, enn det vil være i et tilfelle der man kun har innsett en liten mulighet for at dødsfallet kunne bli en følge av handlingen. Det er dette punktet som vil bli rettens største utfordring. Hvordan skal man på en sikker måte vurdere hvordan den enkelte har tenkt, og hva de har hatt forhåndskunnskap om?
For å kunne dømme er det ikke nok at det er «mest sannsynlig» eller «temmelig sikkert» at den tiltalte har hatt det nødvendige forsett. Dersom det er bare en liten rimelig tvil om noe annet, skal det komme den tiltalte til gode. Det er et uttalt prinsipp at det er bedre at enkelte skyldige går fri, enn at en uskyldig risikerer å bli dømt.

Et massivt bevisbilde peker på at det var en avtale om at Lanes skulle skytes
De siste årenes frifinnelser av tidligere dømte drapsmenn illustrerer godt hvor viktig dette prinsippet er.
På rettens to siste dager fikk retten høre forsvarernes
Bekreftelsesfellen
Ingen av forsvarerne bestred at sine klienter i mer eller mindre grad hadde deltatt i enten planleggingen eller gjennomføringen av handlingen som førte til Bård Lanes' død. De faktiske bevis som ble fremlagt i retten har ikke vært bestridt på noen måte.
Forsvarerne hadde i sine prosedyrer helt andre vurderinger enn statsadvokatene om hvilke konklusjoner man kan trekke ut av de enkelte bevis. Sten for sten forsøkte de å rive ned den mur av bevis statsadvokatene har lagt opp til.
Flere av forsvarerne pekte på hvor fort man kan gå i den såkalte «bekreftelsesfellen». Det kan være vanskelig å tolke et bevis objektivt, dersom man allerede har en teori om hva som er fasit. De mente at aktoratet har favorisert informasjon som støtter deres egne oppfatninger, og ignorert eller avvist informasjon som kan svekke dem.
Et eksempel på motstridende tolkninger av de samme bevis er de samtalene advokat Storrviks klient har hatt med forskjellige «politiagenter», som han trodde var en del av et kriminelt miljø. Statsadvokatene har argumentert for å legge vekt på de samtalene som tilsier at han hadde en forutgående kunnskap om at det skulle skje et drap, og bedt retten se bort fra en samtale hvor han sier noe annet. Storrvik på sin side ønsker naturligvis å legge vekt på nettopp denne samtalen, og se bort fra de andre.

Lukket rett under politiagentenes forklaring
Tvilen skal fjernes
På samme måte ble skytterens bruk av en ombygd startpistol brukt som et argument både for og imot at drapet på Lanes var planlagt. Statsadvokaten pekte på at slike ombygde pistoler tidligere er brukt i flere drapssaker, og at den manglende riflingen i pistolens løp gjør det vanskelig for politiet å senere identifisere våpenet som er brukt. Advokat Hasle på sin side mente at bruk av et slikt våpen indikerte det motsatte. Først og fremst på grunn av at et slikt våpen er lite funksjonelt og har en ustabil kulebane, og at det i det kriminelle miljøet ville vært veldig enkelt å skaffe seg et bedre, originalt og funksjonsdyktig våpen.
På denne måten har forsvarerne sådd tvil om mange av de bevis som har blitt fremlagt. De argumenterte for at mange bevis måtte ses fullstendig bort ifra, dersom det fantes en rimelig tvil om hvorvidt de talte for deres klienters skyld.
Når retten nå skal i gang med den krevende jobben å vurdere bevisene er det imidlertid ikke tvilen om det enkelte bevis som er avgjørende. I en straffesak kan det godt være slik at det kan være en rimelig tvil rundt samtlige enkeltbevis som er presentert, men at bevisene samlet sett likevel fjerner denne tvilen.
I denne saken er det ikke nødvendigvis slik at alle de fire tiltalte blir dømt, eller at alle blir frikjent. Bevisene taler med ulik tyngde mot den enkelte, og de har alle hatt forskjellige roller i hendelsesforløpet.
Den 29. juni klokken 10:00 får partene i saken svaret på hva retten har kommet fram til. Da blir dommen offentliggjort, og lest opp i tinghuset i Horten.