Gå til sidens hovedinnhold

Det stinker av avtaler på bakrommet selv om politikerne sier at slike ting aldri skjer

Språk og ord er fascinerende. Og man kan bruke det til hundre millioner ting, men her på Gullkysten bruker man den frodige varianten om dagen.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Noen vil bygge boliger på Vallø, som forventet. Og på Vallø vil Esso ha igjen for pengene de har brukt på opprenskning av søl som ... Vent! Som Esso selv har sølt? Ungene mine har lært å rydde bordet etter seg, men sånn er det visst ikke hos Esso. Og noen øyner motstand, for som markedsføring av prosjektet dykker man dypt i ordboken: «... fremme mangfold, miljømessig og sosial bærekraft, omtanke, raushet, grønne løsninger, folkehelse ...» Og så slenger man på en fiktiv utsikt til Slottsfjellet - og en byferge for å tekkes miljøpartiene. Tror utbyggerne at vi er dumme? Altså – vi – vanlige folk? Jeg lurer.

I tillegg skal vi få stedstilpasset hotell på Korten. «Miljøvennlig, grønne arealer, sykkelvennlig ...» Og et «powerhouse»! Hva i hule helvete? Er det et A+-hus? Det har man i det minste hørt om. Eller skal det ligge en filial av Power der? Hele artikkelen er formet som om noen gjør oss en tjeneste, som om de utvikler byen for vår skyld. Jeg får lyst til å rope et høyt nei! For når det bygges i Tønsberg, er det utbyggerne det regner gull på.

Urealistiske lunsjer

Men det er ikke bare språket vi fjonger til. Noen presenterer lekre matpakker, men har aldri prøvd å putte kunstmaten foreldre skal svette over - med persille og en dæsj aioli ytterst på venstre salatblad - ned i en boks i en sekk som slenges på gulvet og tråkkes på av tre medelever. Jeg synes oppriktig synd på foreldre som føler presset og ikke våger å tenke at unger blir like flotte folk med skiver med ost og salami og et nyvasket eple i sekken. Men noen blogger om urealistiske lunsjer, og lever av sponsing fra foreningen for ditten og datten mens de ler hele veien til banken.

Les også

Matpakkebildet fikk kommentarfeltet til å koke: – Vi var ikke forberedt på reaksjonene vi fikk

Folk i Vegvesenet pynter også på ting. Nå, da vi trenger veier å kjøre på i distriktet, så sier noen at vi jo kan sykle i stedet for å kjøre bil. Da slipper vi å bruke penger på sånne vei-greier. Vi kan sykle vinter som sommer, i regn og snø, det går så fint atte. For det gjør mannen i Vegvesenet, som framstår som en i sin beste alder, uten barnehageplikter, skavanker, lang vei til toget eller spesielt tunge ting å frakte rundt på. Jeg vet ikke hvor han har funnet medierådgiveren sin, men jeg håper vedkommende har skikkelig dårlig lønn. Pluss at han ikke er lønnet av oss skattebetalere. For via bakveien får vi stadig flere innbyggere, som er en villet politikk fra de som styrer.

Bystyret er ikke en strikkeklubb

Noen politikere synes språk er brysomt, særlig når det kommer i form av kritikk. De bør prøve å se seg selv utenfra. Folk flest mener at folkevalgte sitter der de sitter fordi de skal tjene folket. De mener at de bør ha deres beste i tankene og lytte til folkets mening. Intet mindre. Noen politikere er heldigvis enige i det. Andre sitter av gammel vane, fordi de er kastet inn i det eller fordi de synes det er en grei hobby å ha. Problemet er bare at bystyret ikke er noen strikkeklubb, det er et forum med makt til å bestemme over oss alle.

Noen ganger mener vanlige folk ting som ikke helt passer for politikerne, som så blir krenket og forurettet når avgjørelser trekkes i tvil. Men når de trues med lov og rett er det fordi folk føler at de ikke blir hørt. Og om folk ikke blir hørt, oppstår politikerforakt. For en politiker er som en snekker, en musiker eller en lege: man får høre det om man gjør en dårlig jobb. I noen yrker saksøkes man til og med. Det er ikke fordi man henges ut spesielt eller noen er slemme, men man skaper faktisk sitt eget omdømme.

Folk flest er ikke klagebøtter som ikke forstår en politikers hverdag, men vanlige folk blir provosert når livene deres blir ødelagt. Så provosert at man av og til blir eitrende sinna på de som styrer.

På toppen av alt vil noen ha delvis lukkede politiske møter. Av alle dårlige timingers mor ... Det kom akkurat da Nedre Langgt ikke kunne bli mørkere. Sånt liker ikke vanlige folk. Det stinker nemlig av avtaler på bakrommet selv om politikerne sier at slike ting aldri skjer. Og sånt blir det veldig dårlig stemning av.

Kommentarer til denne saken