Mens boligprisene på landsbasis økte med 6,8 prosent, økte de med over 10 prosent i Tønsberg. Eiendomsmegler Therese Thon Andreassen sier til Tønsbergs Blad at de ikke ser bort fra at boligprisene i Tønsberg også videre utover i 2022 stiger raskere enn i landet som helhet.

LES OGSÅ: Tønsberg med nest høyest prisvekst i landet: – Svært attraktivt og sentralt

På mange måter er dette et godt tegn. Som Andreassen sier, er Tønsbergområdet attraktivt og sentralt. Det betyr også at vi har lett for å tiltrekke oss viktige fagfolk på mange områder, kanskje også folk som har lyst til å starte næringsvirksomhet. Befolkningsvekst skaper riktignok utfordringer, men bidrar også til å sikre kommunens økonomiske bærekraft i fremtiden.

Samtidig må vi tenke på at å tiltrekke seg viktig kompetanse ikke bare kan handle om advokater og sivilingeniører, men også om lærere, sykepleiere og håndverkere. I tillegg må det være mulig for ungdom i området å kunne etablere seg med egen bolig her når tiden er inne. Derfor er det avgjørende at Tønsberg og Færder kan tilby muligheter også til førstegangskjøperne og folk uten høy inntekt.

Den såkalte sykepleierindeksen sier noe om dette, og den viser en foruroligende utvikling: I 2017 kunne 37,3 prosent av boligene i Tønsbergdistriktet kjøpes av enslige personer med sykepleierlønn. I 2021 hadde tallet sunket til 27,6 prosent. Altså et fall på nær 10 prosentpoeng på bare fire år. Det er en utvikling de to kommunene må ta på alvor.

Man kan selvfølgelig bygge mer. Men det har vært bygd mange boliger i Tønsberg de senere årene uten at det har forhindret en kraftig prisøkning. Ikke minst fordi mange ønsker å bo enten i sentrum eller nær sjøen. Kommunen vil i årene fremover styre mer av boligveksten til Sem og tidligere Re kommune. Her må det tenkes helhetlig samfunnsutvikling slik at disse områdene også blir attraktive steder å bo.

Mange roper på en ikke-markedsstyrt boligbygging. Men dette er ikke uten videre enkelt å få til i et land hvor boligen er den viktigste pengeplasseringen for folk flest. Det viser bl.a. erfaringene fra Ungbo-prosjektet i Anders Madsens gate, der leilighetene først ble stående tomme. Først da kommunen lanserte en leie-til-eie-mulighet, ble det fart på innflyttingen. Også i sosiale prosjekter må man la beboerne få glede av verdistigning og/eller prisutvikling slik at de har mulighet til å komme seg videre til neste bolig.