Gå til sidens hovedinnhold

Det var her vi festet, helte ut øl og lot som vi var svimle

Jeg var på gåtur på gamle stier for litt siden. Da dukket det opp minner om smugrøyking og festing på lavt nivå.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg tok med samboeren min og hunden for å ta en tur der jeg vokste opp på 80-tallet. Nemlig på Gullhaug i Holmestrand. På toppen av Solifeltet, der jeg bodde, går det fortsatt en sti som fører inn i skogen.

Det var ikke akkurat gjengrodde stier vi vandret på, tvert imot. Her var det hugget ned skog siden sist, men minnene strømmet på, slik det vanligvis gjør når man tar en tur tilbake i tid. Og for en tid det var.

På slutten av 80-tallet hadde gjengen og jeg noe vi kalte for skævv-party. Der gjorde vi ting som ikke foreldrene våre skulle få vite om. Det var der vi helte i oss «slalåmbrus». Det var det vi kalte det. Dette var lenge før rusbrusen gjorde sitt inntog på markedet. Men vi hadde altså slalåmbrus. Eller rettere sagt; Lunket øl. Nyyyyydelig! Det var nok våre eldre søsken som klarte å få tak i varene vi «smuglet» på lånte mopeder opp i skogholtet.

Jeg husker et par venninner som svelget ned øl med Solo. Jeg skulle ikke være så «feig». Jeg tok en slurk, brakk meg noe, og helte vel så å si ut resten. Men diskret, selvfølgelig. Det ville jo vært katastrofe om jeg skulle bli tatt for noe slikt!

Men drekka skulle jeg. For vi skulle jo bli brisne og i partyform. Løsningen ble å spille full. Noen av kameratene mine likte faktisk ølsmaken, det var ikke til å tru.

Så var det tobakken, da. Eller ferdigsydde, som vi kalte dem. Disse små kistespikrene vi fikk tak i. Ti-pakninger med Prince, skulle det være. Det var noe annet enn å røyke halmstrå, som vi drev på med noen år tidligere.

– Eplekake!!!

Det var det man sa da man tok et trekk og var skikkelig beinrå. Men det var det ikke alle som klarte.

En kveld ble det dramatisk på skævvpartyet. En venn av meg hadde med litt bensin for å få fyr på bålet. Da han ble i slalåmform tok han en slurk bensin og fant fram lighteren. Han skulle spytte flammer slik Gene Simmons i Kiss gjorde. Det endte med noen brannsår i ansiktet, og at foreldrene våre fikk vite om festene i skogen. Det ble slutten for våre fester på toppen av Gullhaug. Kanskje like greit, når jeg tenker meg om.

Kommentarer til denne saken