Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dette er meg etter et uhell inne i luftegården hos våre egne hester i fjor sommer. Jeg er hestevant, men var fokusert med blikket på et sår på benet til den ene hesten i noen få sekunder, og dermed uoppmerksom på omgivelsene. I noen få sekunder, kanskje 1 eller 2. Jeg rakk overhodet ikke å reagere da den andre kom som et prosjektil for å jage hesten jeg stod ved. Jeg ble plaffa ned og tråkket i hodet.
Det ble ambulansetur og full rulle, men endte bra. Det kunne også endt helt fatalt. Det er egentlig ikke det som er saken nå.
Vi har opplevd at vi får besøk av fremmede på beitene og i luftegårdene våre. Noen går også inn til hestene. De har med mat, som ikke er bra for hestene - da de er følsomme og ikke skal ha noe annet enn det vi gir dem selv. Men det å fôre hestene innebærer også at hierarkiet kommer frem og hestene kan bli kranglete.
Så budskapet er; ikke gå inn til hestene. Ikke gi dem mat. Ikke gå inn på gårdens område. Vi er hyggelige folk og kan tilby en klapp når vi er der og har kontroll. Men ingen skal gå inn dit alene, ikke om du har fått lov å klappe hesten min mens jeg var der og kommer alene neste gang, det kan vi ikke ha ansvaret for! Og det ansvaret fraskriver vi oss gjennom opplysning.
Dette skjedde meg, sjansen er 100 ganger større for at det skjer med ikke hestevante folk som ikke leser hestene like raskt og godt som oss! Jeg stod rett ved strømgjerdet på innsiden, omtrent på samme plass som de som bare vil snike seg en liten tur innenfor for å hilse på.
Så du bestemor som synes det er hyggelig å ta med barnebarna inn til hestene, du mor eller far. Du hestelystne ungjente, og dere - foreldrene til hestegale ungjenter. Det kan være så innmari farlig! Det er store og uforutsigbare dyr!
De er inngjerdet på privat grunn og det er ikke lov å gå inn dit. Vi vil ikke ha noen ulykker!