Gå til sidens hovedinnhold

Diagnosehierarkiet

Hvis du i fantasien valgte på øverste hylle av diagnoser, hva vil du ha?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Med noen unntak, velger ingen hvilke sykdommer de skal få, og er vi heldige er det forbigående. Er vi uheldige er det kronisk. Alle er selvsagt mer enn sin diagnose. Samtidig er diagnosen billetten til hjelp. Tryggheten ligger i at vi blir tatt godt i mot av et kompetent velferdssystem og helsevesen. Men det er ikke likt for alle, diskriminering pågår. Det er diagnoser det forskes mye på, og diagnoser som stadig blir oversett. Noen diagnoser er mer lønnsomme for spesialisthelsetjenesten å behandle, enn andre. Noen diagnosegrupper får fortere tilgang på dyr medisin, andre ikke.

Er du mann med spennende hjerteproblemer, kan du regne med å møte kremen av spesialister. Har du en idretts- skade og er ung, hjertelig velkommen! Har du ME vil enkelte leger ikke symptomlindre smerte, kvalme og søvnplager. Generelt kan man si at eldre kvinner med flere symptombaserte diagnoser, ofte er mindre verdsatt og påkostet. Hvor gjennomtenkt er diskrimineringen når budsjettene kuttes?

Diagnosehierarkiet forplanter seg lett som holdninger inni oss. Har du foten i gips med tilhørende krykker, vil folk gjerne høre din historie. Har du opplevd akutt psykose, eller fødselsdepresjon vil folk gjerne slippe å høre. Migrene har vært lite spennende, inntil man finner en medisin med litt mer effekt. Da rykker migrene ørlite opp på anseelseslista.

De fleste, inkludert behandlere har fordommer tilknyttet diagnoser. Kreft i unge år er en av VIP- diagnosene med størst sjanse for mest hjelp og støtte. Kreft vektes høyt i vårt mentale diagnosehierarki, og støttes med midler som igjen gir prestisje og ressurser, heldigvis.

Hvis du erklæres frisk av kreften, men har senskader, er det mulig å synke nedover i diagnosehierarkiet hvis du forblir syk. Det kommer ikke an på hvordan man har det, men hvordan man tar det, sies det for å presse individet til å yte mer. Andre med samme diagnose kommer seg i full jobb, blir et argument, selv om alle vet at kropper er ulike, behandlingen individuelt tilpasset, og reaksjonene på behandlingen er forskjellig.

Hvis det du lider av er psykisk eller rusrelatert, trekker det ned. Selv om det også har med fysisk kjemi å gjøre, eller traumer andre har påført. Man kan lure på om det er slik at jo flere sammensatte diagnoser du har, jo lettere er det å havne nedover i diagnosehierarkiet. Er det slik at de som ikke kan kureres fort, er mindre verdifulle? Kan det være at lidelsestrykket som påføres ved å være langt nede i diagnosehierarkiet, hindrer livskvalitet og arbeidskapasitet?

En ting er sikkert, er du skyld i din egen tilstand, gjør det noe med din plass i diagnosehierarkiet. De med lungekreft som ikke røyker, får lyst til å poengtere det. Når mange skammer seg over sin diagnose, er det viktig å se nærmere på samfunnets organisering av forskjellsbehandling. Vi må starte med å snakke sant om diagnosehierarkiet:

”Velkommen til legen, den diagnosen du har fått er dessverre upopulær. Det finnes lite behandling, og politikerne har bestemt at vi ikke skal tjene så mye på å ha deg i spesialisthelsetjenesten. Ventelisten er lengre for deg. Du utløser vanskeligere rettigheter, og får mindre forståelse og omsorg. Kjenner du deg depressiv nå, så er det minst ett års ventetid på psykolog, som trolig gir avslag til sånne som deg. Men fortvil ikke, diagnosen din kan blir populær. Hvis man finner teknologi, eller medisiner til lav nok pris får du kanskje informasjon gjennom medieoppslag. Du får prøve om en ti års tid, hvis du ikke er for gammel og ufør."

Er diagnosehierarkiet resultatet av politikernes ønske, eller helse- og sosial- personells synsing? Er vi alle med å påvirke med våre bemerkninger? Årvåkenhet er nødvendig: Er det slik at jo mer det spares på helse, jo større diskriminering basert på individets diagnose pågår? En ting er sikkert, individets opplevelse av systematisk urettferdighet gir grobunn for mer uhelse.

Kommentarer til denne saken