Draco: Gnostikernes Slange i Nøtterøy Kirke

PÅ VEGGEN: Draco-relieff i Nøtterøy kirke.

PÅ VEGGEN: Draco-relieff i Nøtterøy kirke. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Nøtterøy kirke kan vise til to religiøse klenodier med en symbolikk som utrolig nok har overlevd både katolisismen og reformasjonen. Det er klenodier som stammer fra den opprinnelige kristendommen som nådde våre kyster fra keltiske områdene på De britiske øyer på 900-tallet.

DEL

INNSENDTDen keltiske kristendommen var sterkt påvirket av gnostisk tankegang. Gnostikerne var en religiøs bevegelse basert på ideer og religiøs symbolikk som ble forbudt av keiser Konstantin under kirkemøtet i Nicæa i 325 e-Kr. Konstantin prøvde å sette sammen en tro som kunne enes seg imellom. Gnostikerne hadde elementer som de fleste andre kristne sektene ikke kunne godta.

Et av disse elementene var mange gnostiske sekters ærefrykt for slangen som symbol på Jesus. Disse gnostikerne ble også kalt Ophiter etter Ophis, slange på gresk. De ble forfulgt og deres skrifter brent. Heldigvis har man gjenfunnet flere av disse gjemt i huler i Egypt. Deler av deres tro overlevde og fant veien nordover til bl.a. Irland, hvor dette blandet seg med Druidenes tro, og datidens kristendom som allerede hadde nådd enkelte områder på De britiske øyer.

Jesus i symbolsk slangeform ble gjenstand for dyp ærefrykt, og symbolet kunne de troende også se på nattehimmelen som stjernebildet Draco. Det finnes ikke noe land i Europa som er så forbundet med slanger som Irland, eller har så mange myter og legender knyttet til disse. Selv om Irland fra naturens side aldri har hatt slanger. Derfor har det vært vanskelig for religionshistorikere å forklare at det gamle Irske klostervesenet huset munker ekstremt opptatt av slangen og dens vesen, og det uovertrufne antall slangedekorasjoner som for det meste er benyttet i forbindelse med døden: sarkofager, kors, biskopstaver, illuminerte manuskripter og kirkeutsmykking. Jeg kan derfor uten særlig risiko hevde at det gamle Irland utvilsomt praktiserte slangedyrkelse etter inspirasjon utenfra. Denne religionen som fikk utvikle seg i rundt 500 år ble så innført til Norge med våre «kristningskonger», Håkon Adalsteinsfostre, Olav Tryggvason, og Olav Haraldsson. Fra de, den ene etter den andre, ankom Norge med sine kristne hjelpere fra 933 til 1015 drev de sin omvendelsespolitikk, og etablerte våre middelalderbyer som ifølge mange historikere aldri skulle ha ligget der de ble lagt. Men det hadde sin bestemt grunn som vi ikke kommer inn på her, annet enn å si at det ligger mye spennende under.

Byene ble grunnlagt i løpet av få år der alt var planlagt på forhånd. Fra Nidaros (Trondheim) som den første byen i 997, Oslo på 1000-tallet, Bergen 1070, og Tønsberg på slutten av 1000-tallet, Stavanger i 1125, og Hamar som den siste i 1152. Disse ble alle viktige religiøse sentre. Altså, fra 997 til 1152 – bare 155 år, ble Norges best bevarte religiøse hemmelighet skapt. Her vises en liten del av en hemmelighet. Byene er anlagt med gnostikernes sans for det dualistiske, det tosidige. Rett og galt, lys og mørke osv. For eksempel hovedlinjen Tønsberg – Nidaros med en rundkirke i hver ende. St. Olavs gravrotunde i nord, og St. Olavs rundkirke i sør. Alle byene er anlagt parvis med samme distanse seg imellom fra kirkespir til kirkespir.

Men, tilbake til de to klenodiene i Nøtterøy kirke. På kirkens døpefont kan vi se gnostikernes Maria Magdalena med en tykk lang slange i sine hender. Ingen historikere eller geistlige har lagt merke til henne i moderne tid. Døpefontens Maria Magdalena figur er feiltolket i alle verkene som omtaler den. Figuren blir fortolket som en korpulent mann som knuger sin kappe i hendene. Ingen har sett slangen som henger buktende fra Marias hender. Slangen som var gnostikernes symbol på kunnskap og visdom. Maria, Jesus favoritt disippel ble berømmet for sin klokskap og visdom også av Jesus selv.

Det andre klenodiet i Nøtterøy kirke viser de slangedyrkendes Jesus. Ophitenes frelser er avbildet på relieffet. Ophitenes vei til frelsen etter døden var tung og besværlig. Deres sjeler måtte gjennom en lang renselsesprosess. Ophitene kunne på kveldstid bare løfte sine blikk til den himmelske sfære for å få øye på sin frelser, slangebildet Draco. Ritualet har flere kompliserte faser, inkludert innlæring av de hemmelige navn på demoner og annet som hersket i sfærene mellom jord og himmel. Man måtte huske disse navnene, for ved å si det uutsigelige (ufattelige) navn til de demoner man støtte på, vant man over dem og kunne slippe forbi. Sjelene måtte også gjennom Zodiaken – dyrekretsens mange tegn for å renses ved å overvinne hindringene som planetene og stjernenes representerte.

Som ferdig rensede ble sjelene bokstavelig talt sugd inn i konstellasjonen Draco – Kristusslangen. Fra halen måtte så sjelen reise oppover den drakoniske stjerne-elven til hodet hvor

Jesus selv sitter øverst. Her blir sjelen spyttet ut i det perfekte himmelske riket bortenfor universet, der Faderen bor. Men sjelene måtte senere reise gjennom Draco på nytt. Denne gang motsatt vei. De må reise ned gjennom Dracos munn, nedover stjerne-elven og bli født på ny. Sjelevandring var en del av ophitenes livs og døds syklus. Draco er slangen hvorigjennom menneskenes døde sjeler hentes og gjenfødes. Hvordan sjelen kan tas opp i slangens hale for å fortsette sin reise oppover stjerne-elven vises i steinrelieffet ... i enden av halen er avbildet et lite slangehode med åpen munn, rede til å suge opp de reisende sjeler mens én nettopp har fullført sin reise og er klar til å spyttes ut.

Det er dette Nøtterøys klenodier symboliserer. Og begge har blitt delvis ødelagt. Marias hode er slått av, og ifølge enkelte bøker er Draco vandalisert ved slag med hammer eller sten. De er begge en viktig del av Norges kristningshistorie. Flere innen akademia har sagt seg enige med Boehlkes konklusjoner i Det norske Pentagram, men har nektet å vedkjenne det. Men det er på høy tid å oppjustere kunnskapen og kjensgjerninger rundt kristningen av Norge.

En utførlig beskrivelse av historien bak by-plasseringene og resultatet av videreføringen av disse, er å finne i kronikkforfatterens bok Det norske Pentagram.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags