Det er noe jeg ikke forstår. Grunnlovens paragraf 104 annet ledd sier: «Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Barnets beste. Grunnleggende hensyn. Hva betyr det i denne saken? Tydeligvis ingen ting! Jussprofessor Mads Andenæs sier i Vårt land: «Dette er brudd på Grunnloven, men problemet er at UDI og UNE har fått aksept fra Høyesterett om at rettsreglene ikke gjelder området for utlendingsloven. Høyesterett greier ikke å skille mellom politiske spørsmål som avgjøres av politiske institusjoner, og spørsmål som er av juridisk karakter, men som kan få politiske konsekvenser».

Jeg forstår hva Andenæs mener, men jeg forstår ikke hvordan det kan være mulig. Jeg har studert juss, og lært at Grunnloven gjelder foran vanlige lover. Men tydeligvis ikke hvis du er utlending.

I den tilnærmet uendelige listen over ting jeg ikke skjønner, reiser et nytt spørsmål seg: Hvordan er dette ikke diskriminering? Det er diskriminering å behandle noen dårligere på grunn av nasjonal opprinnelse, det sier likestillings- og diskrimineringsloven. Men det gjelder vel ikke utlendinger, den heller?

Jeg synes det er trist at tingretten, som den tredje statsmakt, ikke tør tråkke utøvende makt på tærne i denne saken, og sikre et minstemål av menneskelig anstendighet.

Det er ekstra opprørende at familien ikke er tilkjent fri rettshjelp, og i tillegg er idømt saksomkostninger. Dersom du vil bidra til å støtte familien økonomisk, så de kan få prøvet saken i en høyere rettsinstans, kan du gå inn på spleis.no/203024, og gi ditt bidrag der.

Dersom retten fastholder at prinsippet om barnas beste ikke gjelder barn født i Norge av utenlandske foreldre, må løsningen bli politisk.

Da har vi ikke annet valg enn å rette en så sterk som mulig oppfordring til utøvende makt, som nå har et nytt mannskap: Ta ansvar! La Delnaz, Khairi, Dela, Dakhwaz og Arnat få bli!