Det var en gang for lenge siden, da en gulltåke svevde over Langøya. Tåka lagde voldsomt rabalder, fordi den lukta det motsatte av gull!

Dragen Noah, som da ennå ikke var fullvokst, fikk en mektig fiende. Kaptein Sorte Bill, som også elsket gull, hadde samlet en bande sjørøverbarn fra Holmestrand og ville jage ham fra Langøya. Sorte Bill ga ham et banesår under høyre vinge, men dragen vant. Nå, mange tiår senere, hadde dragen vært lur og gitt Sorte Bill og kompanjongen hans Bellona gull nok til at de ble helt blendet. Gull er magisk sånn. Nå var de blitt vennene hans, og sammen med skriftrullskriver Jarl Berg og brevduene hans, voktet de Noah iherdig.

Arret var fortsatt litt stygt, men dragen visste råd. Han hadde lagt et gullrør ut i havet som førte alkymistenes spillvin akkurat passe langt ut og akkurat passe dypt ned, der ingen mennesker merket det.

Spillvinen var heftige saker, og dragen badet i det hver lørdag. Den perfekte coctail av bly, kvikksølv og cyanid gjorde særlig godt for drageskinnet. Noen ganger drakk han det også. Det smakte deilig til dragens livrett, ferskgrillet fisk. (Grilling er åpenbart en smal sak for ildpustende drager.)

Men nå var det ikke fisk å se i fjorden. Han måtte fly helt til Verdens ende for å fiske. Litt irriterende, syntes dragen. Innerst inne, så lurte han litt på om noe av gullet han hadde fått laget av ekstremt giftige sprøytemidler fra Danmark, kunne ha lekket ut fra øya. Det var masse nervegifter i det, så det gullet var ekstra glinsende og verdifullt.

Han fikk ta fisketuren til Færder som han pleide. Myndighetene elsker meg, tenkte dragen. De har ikke gull-øy selv. De må beundre min! De skylder uansett helt sikkert på noen andre for at det ikke er fisk her. Det er så mye grums i Oslofjorden. Så dragen tenkte ikke mer på det! Han gledet seg bare til å få de dyrebare ingrediensene som dresskledde menn i Italia hadde gravd ned. De hadde prøvd å lage gull der, men fikk det ikke til. De var ikke så flinke til å grønnmale seg som han var. Dragen hadde nemlig egne PR-drager som hjalp ham med å skifte farge etter behov, og kameleonskinn gir perfekt kamuflasje. Så lenge spillvinen holdt skinnet elastisk, tålte dragen en god støyt!

Og sånn gikk det til at dragen klarte å vinne prinsesse Erna og hele kongeriket og levde lykkelig på Langøya i mange år. Forresten hadde Bellona tipset han om noen grotter i Brevik han kunne fylle opp hvis øya en dag ble full.

Snipp, snapp, snute, eventyret er ennå ikke ute...