Sønnen min begynte på 1. trinn nå i høst, og fra dag 1 står det lekser på agenda’n, den var til meg vel å merke, men jeg undres over intensjonen bak lekser. En langt over 100 år gammel tradisjon. Hva har skjedd med samfunnet på denne tiden, mon tro?

Debatten om skolehverdagen til fem-seksåringer er også noe som bør løftes opp.. Noen som husker hva som var målet med seksåringer inn i skolen? «Endringen ble innført med den klare forutsetningen at de nye førsteklassene skulle fungere som en myk overgang fra barnehagen. Klassene skulle ha spesielt god lærertetthet og leken skulle ha en sentral plass i opplæringen» … og hva er så definisjon av lek?

FN definerer lek på følgende måte: «Barns lek er enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår.» (FN, 2013, s. 5).

LES OGSÅ: Hvor lenge vil norske lærere være systemslaver?

En viktig instans som bryr seg om barnas perspektiv er FNs barnekomité (UN, 2013). Artikkel 31 i FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) slår fast at alle barn har rett til å leke. For noen år siden publiserte FN en retningsgivende tolkning, en såkalt generell kommentar, til denne rettigheten. Der hevdes med styrke at barns rett til lek er truet, særlig på grunn av økende læringstrykk og vektlegging av formell akademisk suksess ….

Men slik vil ikke læreplanverket det i dag, så dette er ikke noe man kan styre lokalt, men derimot lekser har den enkelte kommune/skole større mulighet til å gjøre noe med. Dette var bare en liten digresjon, for her handler debatten om en leksefri hverdag.

LES OGSÅ: Ungdom blir mer B-mennesker. De er ikke late.

Andre har skjønt det

Flere kommuner i Norges land velger nå å være leksefrie, og med det tenker jeg de har skjønt det. En av landets største utgiftsposter handler om psykisk helse, og det å la barna våre få fritiden tilbake, tror jeg kan være et av mange tiltak som gagner psykisk helse til både foreldre og barn.

De fleste foreldre jobber fulltid, og de fleste barn har mer enn fulltid i barnehage, skole og SFO. Mange bruker litt tid på å lage en ordentlig middag når de kommer hjem. Når den er spist og ryddet bort, er det ikke mye tid igjen til å være familie! Tid til å hoppe i spreder’n, leke sisten på trampolinen, svare på spørsmål om døden som har dukket opp etter at bestemoren til noen i klassen har gått bort, sjekke om sukkerbiten i maurtua har minket siden i går, hjelpe til med å brette og rydde vekk klær, rydde rommet, sørge for at katten får stell og mat, undre seg over hva katten har drevet med ettersom han kommer hjem med barnåler i halen, kjenne på søskenkjærlighet og frustrasjon, lese boka vi lånte på biblioteket forrige helg, perle, snakke om hvorfor det ikke er greit å ødelegge leken for storesøsken, gå ut å tenne bål bare for å kunne brenne pinner og se hvor fort de slokner i snøen, bygge lego, spille TV spill, se Barne-TV, organiserte fritidsaktiviteter, sitte på fanget eller bare hvile, avslapning og kvalitetstid sammen.

ALT dette er det repetisjon og læring i. Helt uvurderlig læring, som vi som foreldre gjerne vil og må ta ansvar for, og som er minst like viktig som skoleoppgaver. Men vi må få tid og ro til å gjøre nettopp det.

LES OGSÅ: Bjørn Johan er klar: – Mange liker ikke lekser, men det gjør jeg

Stresses av leksene

Lekser fungerer for noen og for disse kan frivillig arbeid med skoleoppgaver på fritiden være gunstig. Men det er ikke de vi må slå et slag for. Økte ulikheter, redusert lærelyst, stressymptomer hos stadig flere og yngre barn, motløshet og ikke minst frafall kunne kanskje vært unngått om skoler i Norge hadde fått et litt annet fokus enn lekser.

Lekser tilpasset alle ulikheter og familiesituasjoner er en utopi, såfremt man ikke skal pålegge lærere langt mer arbeidstid i planlegging, gjennomføring og oppfølging av dette. Imidlertid beskriver lærere ved leksefrie skoler å ha ekstra overskudd og tid til planlegging og gjennomføring av undervisning, med langt mer motiverte og lærelystne elever.

LES OGSÅ: Erik ser skrekkeksemplene: – Faller barnet først etter, klarer de aldri å hente seg inn igjen

Det bør være tungtveiende pedagogiske begrunnelser for lekser når vi vet at mange familier syns lekser er en utfordring.

På besøksdagene for 1. trinn før sommerferien ble en lærer spurt om nettopp lekser. Hun uttrykte forståelse for en leksefri hverdag, hun ønsket ikke at det skulle være opp til den enkelte lærer, men noe som burde bestemmes sentralt.

Så kjære folkevalgte i Tønsberg kommune, se nå hva både Moss og Horten kommune har bestemt. Jeg ønsker nå å utfordre kommunestyret i Tønsberg kommune – der barn ler – å gi barna våre en leksefri hverdag.