Mens han ventet på en stor hjerteoperasjon, gikk min venn med en bærbar EKG-måler på sykehuset for å registrere all hjerteaktivitet. Han fortalte om dette i en liten, lukket familiegruppe på Messenger. Rett etter dukket det opp reklame for bærbar EKG på Facebookveggen hans.

Han så seg urolig rundt i rommet og spurte en slektning på besøk: Blir jeg konstant overvåket?

Svaret er JA.

Facebook ser det meste om oss. Helt inn i vårt innerste. Deretter selger de kynisk og skruppelløst sin viten til høystbydende. Også om vår sårbarhet. Og vårt hjerte.

Internett har endret verden så raskt og så fundamentalt at de færreste har klart å forutse konsekvensene. Verken myndigheter eller lovgivere har hengt med i svingene. Det gjør at vi i dag har selskaper som har tilrevet seg noe som minner mistenkelig om monopolmakt, skrev Aftenpostens Christina Pletten 24. juli 2020.

Facebook er blant de største selskapene. De eier både Messenger, Pinterest, Instagram og Whatsapp. Ifølge kritikerne opptrer de med høy grad av hemmelighold, påvirker og manipulerer gjennom sine algoritmer. For å oppnå maksimal profitt, driver de massiv informasjonsinnhenting. De selger i stor skala til annonsører og lyver samtidig om skadevirkninger som avhengighet, polarisering, hatprat og ekstremisme, spiseforstyrrelser, depresjon og angst.

De kjenner våre vaner, politiske oppfatninger og hva vi spiser til middag, skriver Datatilsynet, som har bestemt seg for å bryte med plattformen.

Vi stilte oss dette spørsmålet: Kan vi forklare besøkende på vår side hva Facebook brukte opplysningene deres til? Svaret på spørsmålet er ganske enkelt nei....

Facebook er en lukket bok. De opererer etter prinsippet «aksepter vilkårene, eller kom deg ut»...... Å fortsette å skjule seg bak frasen om at Facebook ikke selger data, er meningsløs.

Hva så?

Å si nei til Facebook er å si ja til fremtiden, skriver professor Natalia Kucirkova i en kronikk i Aftenposten 6 oktober 2021.

Datatilsynets brudd med Facebook bør bare være begynnelsen. Fortsettelsen bør handle om strategiske og politiske tilnærminger som kan gi trygg og forskningsbasert teknologi, sier hun.

Det er utvilsomt enklere sagt enn gjort.

Forskere har i årevis påpekt at personopplysninger på ville veier skriker etter en offensiv politisk og samfunnsmessig respons. Responsen har i stor grad vært unnfallenhet.

Datatilsynets brudd med Facebook kan være et viktig startsignal om endring. Andre offentlige aktører kan følge etter. Private aktører med snev av samfunnsansvar kan bruke annonsekronene på andre medier. Det vil svi på pungen; det eneste språk kapitalister forstår?

Timingen er god. Facebook sliter åpenbart med oppslutningen. Ungdom i USA og Europa har lenge sett den som et utdatert, kjedelig og negativt orientert nettverk og velger andre plattformer. Også brukeraktivitet blant eldre har en synkende kurve. Men mange sliter med å finne alternativer.

På den andre siden er sosiale medier (SoMe) for de fleste en integrert del av hverdagen, og brukes i økende grad i næringsliv, foreningsliv, fritid, musikk, sosial kontakt og i utdanning av barn og unge. Det er i høyeste grad problematisk at det ikke finnes lovverk for å unngå at dataene våre blir lagret og misbrukt kommersielt.

Datatilsynet viser for eksempel til at alle som har brukt internett har opplevd at man besøker en nettside og får opp en boks med en beskjed som ligner på denne:

«For at du skal få en bedre opplevelse, bruker vi cookies for analytiske formål og for å vise deg reklame tilpasset dine preferanser.»

En cookie er en liten informasjonspakke som plasseres på datamaskinen vår når vi surfer på nettet. En betydelig andel av personopplysningene om norske internettbrukere samles inn gjennom cookies og andre sporingsteknologier, som i detalj kartlegger hvilke sider vi besøker, hvor lenge vi er der og hva vi gjør. En gjenganger er at denne typen sporing er vanskelig eller tidkrevende å få stoppet for brukerne.

Noen tenker kanskje at monopolkapitalistene bare får holde på, så lenge jeg selv holder min sti ren. Men trenger ikke befolkningen lover og reguleringer som gjør teknologien trygg å bruke, og et sterkt personvern som knebler gigantene og gir makten tilbake til borgerne?

Dette er det mulig for myndighetene å gjøre noe med, slår Datatilsynet fast.

En god begynnelse vil være å vedta lover som sikrer at vi internettbrukere ikke skal utsettes for overvåkning og lagring av data, reklame, annonser eller sporing med mindre vi selv uttrykkelig og aktivt ber om det. Da først kan vi snakke om personvern.

Om Norges nye regjering er bevisst på problemet kan de gjøre noe med det.