På balkongen har jeg en persilledusk, en liten fin timian, gressløk og åtte reddiker. Det holder ikke, har jeg skjønt.

Det dyrkes og komposteres for harde livet i hager, på terrasser og balkonger over hele kongeriket. Sjølberging er mer «in» nå enn på 70-tallet da det var populært å bosette seg på Karlsøy i Troms for å dyrke jorda og avle sau – og synge viser om det. De fleste som flyttet dit har for øvrig for lengst flyttet vekk igjen, men idealene om sjølberging lever videre. Og nå, når alle må holde seg hjemme, er det jo fint å ha noe å holde på med. Sunt er det også.

LES OGSÅ: Tyttebærtur, matauk, potetferie. Covid fikk akkurat nådd oss så ikke det gikk i glemmeboken

Men det har tatt av. En hvilken som helst Frogner-balkong skal ha balkongkasser med urter, slik at den som bor der er selvforsynt med basilikum, som passer til alle slags tomatretter, pastaretter, fisk og fjørfe, og til salater, sauser dressinger og marinader. Det må også være nok flatbladet persille, altså ikke kruspersille. Den er utmerket til supper og mye annet. Så må man ha koriander og lavendel. Ja, lavendel. Det skal jo være noen blomster på balkongen, men de må være nyttige. Og lavendel kan brukes i marmelader og syltetøy – og så kan man tørke en bukett til klesskapet, slik at klærne blir velduftende.

Men listen er uendelig lang, skjønner jeg. Det er nødvendig å ha både løpstikke (Kan bli 2,5 meter høy), timian, mynte, oregano og rosmarin. De to siste til den løvtynne italienske pizzaen som ikke kommer fra Orkla.

LES OGSÅ: Så får vi som ikke har fått somlet oss til å leie hytte, båt eller bobil, brette opp ermene og fortsette oppussingen

De siste årene er det utgitt bindsterke verk om balkongbønder, en spesiell type urbane landbrukere med sterke følelser for bier, og som hele sommeren rusler rundt på sine fem til åtte kvadratmeterstore balkonger med skyggelue fra Felleskjøpet, vannkanne og urtesaks.

Det er utrolig hva man kan få til på liten plass. Hvem kan være bekjent av å kjøpe auberginer i butikken? Eller tomater? Eller agurker?

Fra ungdommen har jeg en viss erfaring som gårdsgutt på en storgård i innlandet. Der var det 800 mål med korn, poteter og grønnsaker - i tillegg til 400 griser på låven. Klokka ringte 05.00. I tillegg er jeg vokst opp med god plass på Nøtterøy, der arealene var godt utnyttet til sjølberging. Siden har jeg ikke vært så opptatt av å dyrke jorda.

Men nå har jeg altså balkong, og da er jo alt litt mer overkommelig. Våronna starter gjerne med noen små bokser på kjøkkenbenken. Etter hvert som det spirer, bærer det ut i balkongkasser og krukker. Det er jo moro å følge med, og jeg gleder meg til frokosten med egne reddiker på osten. Jeg har helt sikkert nok til tre frokoster – hvis jeg ikke har gjester da.

Men jeg har altså skjønt at jeg er alt for lite avansert og tar for lite ansvar for naturen. Jeg har for mange komfortable møbler på min balkong, som måler hele 15 kvadratmeter. Bortkastet plass, har jeg fått beskjed om.

Her om dagen gjorde en bekjent med svært grønne fingre meg oppmerksom på at det er nok med én kvadratmeter jord for å dyrke nok korn til ett brød.

«Akkurat», sa jeg.