Gå til sidens hovedinnhold

Du må ikke tåle..

Artikkelen er over 1 år gammel

Grytidlig en morgen møttes en gjeng i Frognerparken. De kledde opp Vigelands statuer i svømmevester, og ga de velkjente skulpturene hver sin historie fra Moria-leiren. Det ble en tankevekkende installasjon, som gjorde sterkt inntrykk på forbipasserende på vei til jobb.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Aksjonen rettet oppmerksomheten mot en varslet katastrofe i Moria-leiren i Hellas. En katastrofe som utfolder seg på vårt kontinent, for tusenvis av fortvilte kvinner og barn, gamle og unge. Behovet for nødhjelp er skrikende, høststormene har alt oversvømmet den provisoriske leiren som ble bygget opp etter at den forrige leiren brant ned til grunnen, og vinteren nærmer seg. Koronaen sprer seg, folk bor tett og mangler sanitæranlegg. Hjelpearbeidere forteller at folk er livredde.

Historien vil dømme oss hardt om vi ikke handler nå.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Arnulf Øverland, 1936.

Umulig ikke å vite, umoralsk ikke å handle

Da jeg vokste opp, fortalte min mor om den dagen den stilleste gutten i klassen plutselig ble borte. Lenge så de andre barna på den tomme pulten i klasserommet. Han var jøde, familien ble satt ombord på et skip og kom aldri tilbake. Men det visste ingen da.

Debatten har siden stått om hva man visste, eller ikke visste, om umenneskeliggjøringen av våre medmennesker i Europa. Først da hatet eksploderte i Krystallnatten i -38 lempet Norge på sin strenge innreise politikk overfor jøder på flukt. Men historiene som under krigen kom ut fra leirene i Europa var for mye å ta innover seg i fredelige og trygge Norge. Det kunne ikke være sant. Den dag i dag undres vi over hvordan det kunne skje at uskyldige mennesker ble jaget som dyr gjennom Europa, inn i kuvogner og til den visse død i leirene.

LES OGSÅ: 75 år etter at hatet sendte 772 jøder i døden, må vi fjerne hatkommentarer fra tb.no hver uke

I alt 772 norske jøder ble sendt til konsentrasjonsleire og utryddet under krigen. Historiene lever enda, de forskes på og gjenfortelles til neste generasjon, 80 år senere. Men, bare siste uke druknet over 500 mennesker, voksne og barn, kvinner og menn, i Middelhavet. Noen på flukt fra krigens herjinger, for å redde sitt eget og familiens liv, andre i håp om en bedre fremtid i et forjettet land.

Av de som aldri nådde en trygg havn i Europa var 6 mnd. gamle Yusuf Ali Kanneh. Han druknet utenfor Lampedusa, på flukt fra Libya. Babyens mor er bare 18 år, hans far er stilt for retten anklaget for å ha satt gutten i livsfare. Yusuf ble begravd i en liten, hvit kiste. Det kunne ha vært ditt eller mitt barnebarn.

Begravelsen var forøvrig samme dag som justisminister Monica Mæland fikk spørsmål i Stortinget om hva regjeringen gjorde for å hente de 50 vi har påtatt oss å redde fra leiren. «-Vi kan ikke bare hente folk,» mente hun.

LES OGSÅ: Færder ble bedt om å ta imot 11 flyktninger – vil ta imot 20

Jo, vi kan!

Det har andre land gjort, og det kan vi også. Vi kan hente flere hundre flyktninger, mener norske kommuner, og har gitt klar beskjed til regjering og storting. Vi kan og vi vil! Også Tønsberg og Færder kommuner har sagt ja. De står klare til dugnad, men får ikke lov. Idag er det et vedtak om at familier med 50 syriske flyktninger skal få komme til Norge, men det skjer ikke på denne siden av julen.

LES OGSÅ:

Vi kan mer. Helt siden brannen tok fra dem alt de eide, har flyktningene i Moria levd i sommertelt, nedregnet og sølete, uten dusjer og med noen nedgrisete toaletter på deling. Her lever spedbarn og gamle, syke og friske, traumatiserte og sorgtunge sammen, i det som beskrives som et helvete på jord. Vi kan trå til og bygge vinterisolerte leire der flyktningene er. Det er vi gode på her i landet. Vi huset for ikke lenge siden 50.000 Nato-soldater i komfortable leire med varme, sanitæranlegg og kantiner, legekontor og kinosal. Vi kan bygge for 10.000 i Hellas, om vi vil.

Men vi må kunne enda mer. Det er flere flyktningeleire enn Moria, og mange familier er i tillegg på vandring rundt om i Europa. De overnatter på grensene og jages videre av politiet. Det er en umenneskeliggjøring og en degradering av mennesker i nød som man ikke trodde kunne skje i vårt humane Europa. Holdninger som bidrar til fremvekst av kynisk politisering og rasisme, og som kan ende med at Europa igjen går opp i flammer.

LES OGSÅ: Denne ekstra mørke datoen i historien blir nå markert på en «ny» måte: – Vi må aldri glemme det som skjedde

Menneskerettigheter må gjelde alle

Vi befant oss tilfeldigvis på jernbanestasjonen i Budapest for fem år siden, der flyktninger fra Syria og Afghanistan hadde satt opp telt. De skulle ryddes bort, og ble stuet sammen på perrongen, men så plutselig ble de nektet å gå på toget. Glimtet av håp ble slukket i øynene deres. Vi så det, og for første gang ble vi vitne til et syn på mennesker på flukt som var helt fremmed for oss. Flyktningene måtte legge ut på vandring nordover, på jernbaneskinnene, jaget som dyr gjennom Europa mellom vannkanoner og piggtrådgjerder. Dette er en tragedie som har rullet videre, uten at Europa har tatt grep om hverken organisert mottak eller en human håndtering av folk på flukt.

LES OGSÅ: Refleksjoner rundt presidentvalget

EU, Nato og Europarådet har i mange år stått hjelpeløse på sidelinjen uten å kunne enes om effektive tiltak. To av institusjonene forøvrig ledet av nordmenn. Under tafattheten har fremmedfrykt blomstret opp. Europas kultur for demokrati og menneskerettigheter er under angrep.

- Menneskerettigheter skal gjelde alle, og alle skal møtes med verdighet, uttrykte presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, nylig. Hun vil endre Dublin-avtalen, som gir førstelandene i Schengen ansvaret for flyktningene. Hellas, Italia og Spania kan ikke alene ta ansvar for tusenvis av flyktninger og migranter. Og mennesker på flukt kan ikke ende som gisler i påvente av at andre land skal ta ansvar.

LES OGSÅ: Harald Rosenløw Eeg er manusforfatter for storfilm som handler om Berg interneringsleir i Tønsberg


Dehumaniserende behandling av mennesker på flukt

Da jødene ble jaget fra land til land i Europa, ble de sett på som «bare» politiske flyktninger, venstreradikale som flyktet fra nasjonalsosialismen i Tyskland. Folk uttrykte motstand mot at de jødiske flyktningene ville bringe inn en kultur og religion som truet det norske, de kunne bli en økonomisk belastning for staten, og de ble kalt jødebolsjeviker fordi de ville rømme fra nasjonalsosialismen.

Under hele -30-tallet mottok Norge som resultat færre enn 500 jødiske flyktninger. Først da hatet eksploderte i Krystallnatten, åpnet vi grensene for forfulgte jøder. Også mange nordmenn leflet med nasjonalsosialismen før og under krigen, og avisinnleggene den gang var like betente som dagens innlegg på sosiale medier. Og med samme retorikk. I dag ser igjen en dehumaniserende omtale av folk på søken etter trygghet og bedre liv i Europa.

LES OGSÅ: Du skal ikke tåle så inderlig vel..

Den stilleste gutten

Familien til den lille gutten med de store, brune øynene i Tønsberg var litt annerledes. Jødene feiret andre høytider og hadde en annen religion. Men familiene ble fort en del av lokalsamfunnet, og var arbeidsomme. Da krigen kom, ble alt som de møysommelig hadde bygget opp tatt fra dem.

LES OGSÅ: Berg interneringsleir – et helvete på jord

Av de 21 jødene som bodde i Tønsberg, overlevde fire. En av dem var den stille, lille gutten Bernard. Det viste seg at han hadde fått hjelp til å flykte til Sverige. Hans far Isak, moren Rosa, søsteren Mina og broren Sem ble deportert med SS «Donau» 26. november 1942, og drept i Hitlers gasskammer. Det siste man hørte var at de to barna hadde klamret seg fast til sin mor på dekket av båten.

Bernard Plesansky kom hjem til Tønsberg etter krigen. Han måtte se på at andre hadde overtatt familiens konfeksjonsbutikk, og forlot byen som var så full av tunge minner. Han døde i London i 2012.

LES OGSÅ: Her skal de demonstrere i helga: – Myndighetenes oppførsel er skammelig

Folk vil hjelpe

Våre humane verdier er igjen truet av politisk nasjonalisme og og rasisme. Det var vanlige folk som lot tragedien utspille seg i Europa, og som ikke skjønte alvoret i det som skjedde. Og mange har nok grublet et langt liv over hva de kunne gjort annerledes. Men vi kan ikke i dag si at vi ikke vet, og det haster med handling.

Flyktningetragedien skjer på vår vakt, i vår bakgård. Tiden har kommet for nasjonal handling og en felles, europeisk dugnad. Kommunene står alt klare. Og folk vil hjelpe!


Kommentarer til denne saken