Gå til sidens hovedinnhold

Du vet jo aldri om det plutselig dukker opp en Greta Thunberg som vil frata oss alt som er godt i livet

Artikkelen er over 1 år gammel

Den som venter på noe godt, kan godt vente forgjeves.

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Kan det være så vanskelig? Det er greit å tenke på seg selv først, men kan det være en liten idé å kaste et lite blikk til siden en gang imellom for å få med seg det som skjer rundt deg? Du som turer rett fram samme hva du støter på. Du som ikke har funnet bremsepedalen før du kjører inn i rundkjøringa. Du som krysser veien tre meter før fotgjengerfeltet, gjerne en mørk og stormfull kveld i november, uten antydning til refleks på den mørklagte kroppen.

Men aller mest du som lørdag formiddag finner ut at du skal bråstoppe akkurat i inngangen til Farmandstredet for å snakke med kjente i flere minutter. Uten å ense den raskt voksende ansamlingen av mennesker, stående ute i iskaldt regn, mennesker som desperat vil inn til det gode liv i kapitalens koselige katedral for å bruke sine surt opptjente skillinger på seg selv.

Les også

Marsipangriser og ribberester kastes ut, og støttemedlemskapet på treningssenteret vekkes til live. Og dette på den mørkeste og kaldeste tida.

For vi mennesker er i bunn og grunn egoister. Og slik må det kanskje være: Det er viktig å sørge for seg selv og sine. Så kan man ta vare på andre når et minimum av liv, helse og trygghet er oppnådd. Nå kan det riktignok se ut til at den lista ligger høyt for de fleste av oss, og jeg har en dulgt liten følelse av at den kanskje ikke ligger helt stille, heller.

Adventskalendere (eller julekalendere som det nå heter etter at alt som minner om venting til jul er avskaffet) har vi hatt rundt oss noen år. Og det er vanskelig for de fleste av oss å utsette nytelsen. Derfor virket det nok som en god idé å pakke inn små sjokoladebiter i masse plast og papir for å lette på ventetiden for de små.

Men hvorfor skal store og små gleder bare være til for små barn? Den som venter på noe godt, kan godt vente forgjeves, du vet jo aldri om det plutselig dukker opp en Thunberg eller annen grønn ungdom som vil frata oss alt som er godt i livet. Derfor er det på sin plass(t) å sørge for umiddelbar tilfredsstillelse hver dag i desember for oss som har forbrukt landet.

Og ikke nok med det: Hvorfor begrense seg til 24 dager? På en liten tur til nabolandet i sør ble det observert julekalendere som startet i midten av november. Og ikke minst kalendere med 30 luker på 24 dager. Det sier seg selv at når morgensjokoladen er fortært, kan det være på tide med en liten en etter lunsj også.

Nå er utrolig nok ikke sjokolade noe for alle, men det er ikke noe problem: Ethvert kosmetikkmerke (og det er mange) har sin egen kalender. Det finnes kalendere med øl, whisky, akevitt, portvin og så videre. Så har vi puslespillkalender, verktøykalender, kaffekalender, tekalender, sokkekalender, kalendere med 18-årsgrense, chilikalender etc.

Så jeg sier det igjen: Kan det være så vanskelig? I dette tilfellet tror jeg nok det. Tidligere nevnte Thunberg møtte før helgen klimastreikere i Madrid. Der sa hun ifølge Aftenposten: «Forandringen vi trenger, vil ikke komme fra folk med makt, men fra massene. Fra oss.» Jeg ville ikke stolt på massene.

Les også

Midtlivsoppdatering: – Nei, du kan ikke bli hva du vil hvis du bare jobber nok

Les også

Er det noe som er helt sikkert, er det at man ikke eier sin egen historie hvis man har delt den på en eller annen måte

Kommentarer til denne saken