Gå til sidens hovedinnhold

Dynamisk skattepolitikk

...ble det kalt på 1980-tallet. Trickle down het det i USA. Forestillingen var at om de rike fikk skattelette og ble rikere, ville det dryppe på oss andre gjennom den virkning det skulle ha på økonomien og sysselsettingen. "Nedsildringsteorien" kan det kalles på norsk.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De borgerlige partiene snakket først om dette som en naturlov. Etter som de fikk motbør i offentligheten, gikk de over til å «tro» at dette hadde en slik virkning. Når de ble avkrevd dokumentasjon, hadde de ingenting. Seriøse undersøkelser omkring i verden kunne fortelle at dette ikke var tilfelle. Resultatet ble bare at de rike ble rikere. Da endret de retorikken, men ikke realiteten de foreskrev. Fenomenet er også blitt kalt woodo-økonomi.

Store skattekutt til de rikeste ender bare som dyre leiligheter i Marbella og store , luksuriøse, men oftest vulgære hytter på fjellet. Skattekutt øker bare forskjellene i samfunnet.

En studie i regi av forskere fra London School of Economics og King's College blant 18 OECD-land tar for seg effekten av skattekutt for de rike gjennom en periode på 50 år fra 1965 til 2015. De kom fram til at skattekuttene har økt ulikhetene, men ikke hatt noen betydningsfull virkning på økonomisk vekst eller arbeidsledighet.

Det internasjonale pengefondet kom fram til det samme. Det er ikke hold i trickle down teorien.( begge disse eksemplene er hentet fra Wegard Harsviks bok «Arven etter Erna») Når Erna ville presse fram en støtte i sitt eget byråkrati, fikk hun det ikke. De kunne heller ikke gå god for denne uvitenskapelige holdningen.

Kommentarer til denne saken