Får mye kjeft for saltejobben de gjør

– På seks år har jeg fått to positive tilbakemeldinger på saltejobben vi gjør. Resten har vært klager og kritikk.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Få TB+ og eAvis i 5 uker for bare 5 kr!

– Jeg tror det i løpet av seks år kun har vært to tilbakemeldinger som takker for jobben vi gjør. Det sier Dler Jaf, senioringeniør drift- og vedlikehold i Statens vegvesen Vestfold.

Det er mange som mener mye om salting av norske vinterveier. De som utfører jobben, både som oppdragsgiver og entreprenør må tåle mye kjeft for jobben de utfører.

VEIGJENGEN: Her er noen avalle dem som står på for at vi skal kunne kjøre mest mulig problemfritt på veiene våre. Fra venstre: Kyrre Crome Pedersen, anleggsleder Veidekke, Mats Toverud, driftsleder (avtroppende), Henrik Ødegård, driftsleder (påtroppende, Ole Jørgensen, veivokter og Dler Jaf, senioringeniør drift og vedlikehold, Statens vegvesen.

VEIGJENGEN: Her er noen avalle dem som står på for at vi skal kunne kjøre mest mulig problemfritt på veiene våre. Fra venstre: Kyrre Crome Pedersen, anleggsleder Veidekke, Mats Toverud, driftsleder (avtroppende), Henrik Ødegård, driftsleder (påtroppende, Ole Jørgensen, veivokter og Dler Jaf, senioringeniør drift og vedlikehold, Statens vegvesen. (Foto: )

Vi sitter i kontoret til Veidekke på Fokserød. Ute har det begynt å duskregne og værmeldingen varsler grisevær det neste døgnet.

Ja, tilbakemeldinger er bra, men man bør holde seg til saken.

Dler Jaf, senioringeniør Statens vegvesen

Rundt bordet sitter det fire karer, i tillegg til Jaf, som alle har som oppgave å passe på at veiene våre blir saltet og brøytet gjennom vinteren.

Jaf synes det er ok med tilbakemeldinger fra publikum, men ønsker seg en ting:

STORE TANKER: Med fulle tanker er det plass til 11.000 liter. Når E18 saltes eller brøytes er kravet at det skal skje med maks 1,5 timers intervaller.

STORE TANKER: Med fulle tanker er det plass til 11.000 liter. Når E18 saltes eller brøytes er kravet at det skal skje med maks 1,5 timers intervaller. (Foto: )

– Ja, tilbakemeldinger er bra, men man bør holde seg til saken, sier han og antyder at ikke alle klarer det.

Heller ikke de som er ute til alle døgnets timer, fortrinnsvis om natta, får tommel opp fra bilistene.

– Nei, det skjer nesten ikke. Men det må da være bedre å bruke mer spylevæske enn å havne i grøfta, sier Mats Toverud, avtroppende driftsleder, og viser til at salt legger seg på vinduer og bil. De andre gutta nikker og er enige om at bruk av salt på veiene vekker stort engasjement blant folk.

Når saltes det?

Salting skal være planlagt og utført før det blir glatt. Dermed følges det nøye med på værtjenester fra Meteorologisk institutt, i tillegg til flere kameraer og målepunkter som måler bakketemperatur. Duggpunkt, temperatur, nedbør og andre variabler legges til grunn før beslutningen om salting tas. Veinettet er også inndelt i ulike klasser, A-E, hvor det er ulike krav til vintervedlikehold av veien. E18 har klasse A.

FRIKSJON: Med denne testes hvor glatt veien er. Friksjonsmåleren senkes den på vein og så kan man lese av på en PC inne i bilen om friksjonen er over eller under angitt standard for veitypen.

FRIKSJON: Med denne testes hvor glatt veien er. Friksjonsmåleren senkes den på vein og så kan man lese av på en PC inne i bilen om friksjonen er over eller under angitt standard for veitypen. (Foto: )

Ulike metoder for bruk av salt og sand

Det er fire ulike spredemetoder for salt:

  • Tørt salt
  • Befuktet salt: Normalt 30 vektprosent befuktningsvæske, minimum 25 prosent. Ved andel befuktningsvæske over 30 prosent skal befuktningsvæsken være saltløsning.
  • Befuktet finkornet salt (Slurry)
  • Saltløsning: Saltløsningen bør ha høyeste mulig saltkonsentrasjon og skal ha en løsningskonsentrasjon på minimum 20 prosent salt.

Ulike hensikter med bruk av salt:

  • Anti‐ising
  • Anti‐kompaktering (gjøre snø lettere å fjerne mekanisk)
  • De‐ising

I tillegg kan salt brukes for å frostsikre strøsand.

Strøsand (fastsand):

Generelt om fastsandmetoden:

Fastsand er en strømetode hvor varmt vann tilsettes sanden ved utstrøing på veg. Ved minusgrader i vegkroppen vil denne sanden feste seg til vegoverflaten og skape en høyere friksjon sammenlignet med strøing med tørr eller saltblandet sand. Varigheten av et fastsandtiltak vil normalt være betraktelig lengre enn ved strøing med tørr eller saltblandet sand.

Spredemetode ved bruk av fastsand

Ved bruk av fastsand skal det ved utstrøing av sand tilsettes varmt vann. Vannet skal holde en temperatur på ca. 95 grader C. Strøbredde skal ikke overstige tre meter, og optimal hastighet ved utstrøing er 25 km/t.

Bruksområde for fastsand:

Fastsand har et bredt anvendelsesområde og vil normalt gi et bedre resultat enn strøing med tørr eller saltblandet sand. Selv om det beste resultatet normalt oppnås på et hardt snø- og isdekke, kan også metoden med fordel brukes på tynne ishinner.

For veger som normalt skal holdes bare ved bruk av salt, kan fastsand benyttes som friksjonsforbedrende tiltak ved lave temperaturer når det ikke er mulig å bruke salt.

– Vi salter forebyggende og slike beslutninger tas gjerne 3–4 timer før været slår til. Som oftest stemmer værmeldingene og dataene våre. Det hender svært sjelden at vi eller værmeldingen bommer, men forholdene på veien kan endre seg fra en time til en annen. Etter alle runder med tiltak, evaluerer vi dette i etterkant for å se om noe kunne vært gjort bedre, sier Jaf.

Fra førerhuset i lastebilen styrer føreren både hvor stort område (spredning) og hvor mye salt som skal sprøytes ut på veien.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Hvor mye salt brukes?

Den totale mengden med salt varierer fra vinter til vinter.

– Vestfold er utsatt fordi det er mye vær som ligger rundt null grader. Det kan være 5–6 varmegarder i lufta, men likevel kaldt i bakken. Da fryser den fuktige luften på bakken og det blir glatt. Andre ganger kan regnet være så kaldt at det blir til is når det treffer bakken. Slik underkjølt regn gir svært glatte kjøreforhold, sier Jaf.

Han forteller at sist vinter ble det brukt 12-13.000 tonn salt.

– Dette er noe mindre enn tidligere og så langt har vi brukt mindre også denne vinteren, sier Jaf.

– En annen ting er at salt er kostbart, og for oss er det en økonomisk fordel dersom vi bruker mindre salt. Det er i seg selv en stimulans for å bruke så lite salt som nødvendig, sier Kyrre Crome Pedersen, anleggsleder i Veidekke.

Saltet som brukes på E18 renner ned i basseng. Rundt regnet dekker man 42 kvadratmeter per liter lake inneholdende 22 prosent salt.

På veistrekk langs drikkevannskilder, saltes det ikke.

– Her samarbeider vi med Mattilsynet. Med unntak av E18, saltes det ikke langs Farrisvannet og Paulertjønn. Når den nye brua over Farrisvannet er klar, vil det ikke brøytes snø ned i vannet. På brua blir det et ekstra felt som snøen samles opp for så blir kjørt vekk.

Lake

Saltet som brukes på veiene er som oftest blandet ut med vann. Det er kun ved helt spesielle værforhold at tørt salt brukes. Laken som brukes består av vann og 22 prosent salt.

– Denne blandingen har en umiddelbar effekt. Er det glatt hinne på veien, forsvinner den umiddelbart etter salting, sier Henrik Ødegård, påtroppende driftsleder.

Kjør forbi!

Blir du liggende bak en saltbil på E18 er oppfordringen fra sjåførene helt klar:

– Kjør forbi! Ikke bli liggende bak oss i frykt for du får salt på bilen.  Det er så lite salt som treffer bilen at det beste er å passere oss. Bruker vi lake, ligger vi i rundt 60–70 kilometer i timen i høyre felt på E18, sier Mats Toverud.

Ikke kjør forbi!

Hvis du derimot ser at E18 brøytes, skal du ikke kjøre forbi.

– Da ligger vi tre i bredden i 40 kilometer i timen. Som oftest to i front og den tredje bilen litt bak. Den bakerste kjører oppom rampene. Når vi ligger slik, er det ikke bare en fare for bilisten selv, men også for oss dersom man presser seg forbi. Ta det med ro, vi er jo der for trafikantene, sier Toverud.

– Hva synes dere om sjåførene på E18, er de flinke til å avpasse farten etter forholdene?

Alle rundt bordet svarer nesten unisont: – Nei! Er det 110 kilometer på veien, skal alle kjøre i 110, nesten uansett føre.

Artikkeltags