Vi trenger ikke den debatten nå. Vi trenger en debatt om eldre, helse og omsorg, gjerne lokalisert til Færder kommune!

Forstå meg da rett: Jeg er ikke motstander av eiendomsskatt. Jeg har faktisk foreslått det selv en gang – den gangen øremerket utbyggingen av Bjønnesåsen og helsehuset på Smidsrød. Forslaget falt på stengrunn – den gang, som nå.

Det utelukker selvsagt ikke at eiendomsskatt kan bli tema igjen. Men før vi begynner diskusjonen om finansieringen av en aldersvennlig kommune, må vi vite hva vi skal finansiere og hvilke alternativer som finnes. Vi er ikke der nå!

LES OGSÅ: Eldreomsorgen i Færder: Kan ikke utsette eiendomsskatt på ubestemt tid

Trenger en plan

Først må vi vite hva vi vil. Vi må vi ha en plan og vi må være konkrete. Da må vi bestemme:

* Hvilke botilbud vi vil utvikle i kommunen?

* Hvordan hjemmebasert omsorg best kan organiseres?

* Hvor mange nye pleiehjemsplasser vi trenger?

* Hvor mange nye sykepleiestillinger vi trenger?

* Hvor mange helsefagarbeidere vi trenger?

* Hvor mange eldresentre vi vil ha?

* Hvilke kulturtilbud de eldre trenger?

* Hvordan vi best kan bekjempe ensomheten?

* Hvordan vi best kan involvere «frivilligheten»?

* Hvordan folkehelsearbeidet bør innrettes?

* Hvordan vi tar i bruk velferdsteknologi?

* Hvordan vi møter den digitale utviklingen i samfunnet?

* Hvordan forebygge demens?

Og sikkert mange andre spørsmål som kan stilles i utviklingen av en aldersvennlig kommune.

LES OGSÅ: Eldreomsorg og eiendomsskatt

Bruke velgermakten

Som utgangspunkt for en slik planlegging bør vi erkjenne at de eldre ikke er noen ensartet gruppe. De eldre har minst like mange ulike behov og interesser som andre aldersgrupper. Vi må inkludere, i stedet for å diskriminere eldre som beslutningstakere. Vi må verdsette erfaring og respektere folk som har levd noen år. Vi har ikke utgått på dato den dagen vi forlater et aktivt arbeidsliv. I festtalene heter det gjerne at de eldre er en uutnyttet ressurs for samfunnet, uten at det samme samfunnet gjør særlig forsøk på å bruke denne «ressursen».

Jeg har for lengst sluttet å tro at andre vet bedre hvordan vi eldre bør innrette vår alderdom. Når vi skal bygge en aldersvennlig kommune, må vi selv sitte i førersetet. Vi må være med når beslutningene tas og vi må bruke vår velgermakt når de nye kommunestyrene skal sammensettes ved lokalvalget til høsten.

LES OGSÅ: Kanskje får vi et eldreopprør?

Utviklingen av en aldersvennlig kommune kommer til å koste. Men ikke alt koste like mye og ikke alt kan løses i den enkelte kommune. Statlige myndigheter må bidra på flere områder. Derfor vi må vi stille krav til statlige myndigheter.

* Vi trenger bedre finansieringsordninger for aldersinstitusjoner og bofellesskap.

* Det må gjøres endringer i inntektssystemet for kommunene som i større grad tar hensyn til befolkningens alderssammensetning.

* Det må utdannes flere sykepleiere og helsefagarbeidere.

LES OGSÅ: Forgubbing krever eiendomsskatt

Partene i arbeidslivet må dessuten bidra til at profesjonskampen bilegges og helsepersonell får lønns- og arbeidsbetingelser som gjør at de som utdannes, blir i yrket over tid. Sagt på en litt annen måte: Det er ikke sikkert alle trenger års opplæring for å sitte ved siden av en pasient og sørge for at han eller hun får i seg mat, enn si følge en pleietrengende på do når behovet melder seg.

Men la oss begynne med oss selv – vår egen kommune. Det er kommunevalg til høsten, og jeg håper partiene vil kappes om eldrestemmene.