Gå til sidens hovedinnhold

Eldre menneskers hverdag under pandemien

At vi er blitt mer åpne om ensomhet, forplikter oss. Når vi en dag kan legge koronapandemien bak oss, må vi beholde kunnskapen og oppmerksomheten om dem som er alene.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Dersom det skjer noe med meg nå, er det ingen som vil legge merke til det».

Setningen over kom fram i en telefonsamtale mellom en 80 år gammel kvinne og hennes faste besøksvenn fra Røde Kors for et par måneder siden, under koronapandemiens første bølge. Smittevernet hadde satt en stopper for fysiske besøk, og nå satt hun hjemme alene hele døgnet. Hun beskrev en følelse av total ensomhet.

Når samfunnet går tilbake til normalen, bør vi huske den setningen. Ensomhet forsvinner ikke av seg selv. Flere forstår ensomhet. Koronaåret kommer til å bli gjennomanalysert i lang tid framover. Hvordan reagerte vi, hva gjorde det med oss? En ting vet vi allerede nå: Da alle fikk beskjed om å holde sosial kontakt med andre til et minimum, fikk langt flere enn før kjenne på hvordan det er bare å ha sitt eget selskap. Pandemien har tvunget oss til å snakke om, og se ensomhet – og mental helse – på en helt annen måte enn før.

Alene og ensom betyr ikke nødvendigvis det samme, men når vi alle har vært pålagt å være mindre - eller ikke sosiale, kan også flere av oss forstå hva ensomhet er. La oss bruke den forståelsen til noe!

LES OGSÅ: – Ikke vår skyld, sjekk fortøyningene

En av tre er ensomme

Pandemien er en helsekrise som har virkning både fysisk og psykisk. I en undersøkelse for Røde Kors, oppgir syv av ti at de er mer alene nå enn før koronapandemien. En av tre føler seg ensomme og begrunner det med korona.

Dette er ikke noe unikt, norsk fenomen. Kenya, Frankrike og Hviterussland er bare noen eksempler på land der frivillige har opprettet telefonlinjer for folk som sitter alene og som vil ha noen å snakke med. Unge og gamle tar kontakt, og godt er det.

Her i Norge har Røde Kors-frivillige svart på over 19.500 anonyme henvendelser fra barn og unge på samtaletjenesten Kors på Halsen. Det er en økning på nesten 40 prosent fra i fjor. Angst, depresjon og krangling i familien er noen temaer som ungdommene tar opp.

Eldre mennesker er «dobbelt utsatt» under koronapandemien. De har høyere risiko for å bli alvorlig syke av en koronainfeksjon, og må derfor være enda mer varsomme med sosial kontakt enn de som er yngre. Dette har igjen svært negative konsekvenser for enkelte elders helse og trivsel. De har blitt mer ensomme, og de har fått mindre fysisk aktivitet. Mange savner sosial kontakt og nærhet. Det som gir størst grunn til bekymring er at de som hadde det vondt fra før, har fått det verre.

LES OGSÅ: Korona har begrenset aleneskammen. La oss ikke la den spre seg igjen.

Besøkstjenesten

«Den beste medisin for et menneske er et annet menneske,» uttalte Jens Meinich, grunnleggeren av besøkstjenesten i Norges Røde Kors.

Røde Kors har over 10.000 besøksvenner som hele året bidrar til å gjøre livet litt bedre for andre. Vestfold Røde Kors Besøkstjeneste finnes ti steder i Vestfold, og har nær 600 frivillige som daglig besøker eldre i private hjem eller på ulike institusjoner. Det er imidlertid behov for enda flere – til å gå på besøk, gå en tur, ta en telefon eller holde i en hånd.

Da Norge stenge ned, måtte Besøkstjenestens frivillige være kreative for å møte eldre på en annen arena. Vi kunne ikke komme inn på institusjoner, derfor gjennomførte vi konserter på utsiden av institusjonene, tilbudet døpte vi Vinduslykke. Kjente artister som bl.a. Erlend Bratland og Arne Benoni gjennomførte konserter som ble et lite avbrekk i en ellers så stille hverdag.

Når vi ikke kunne besøke i private hjem, opprettet vi tilbudet Ringevenn, ellers var det flere som noen ganger møttes ute for å gå en tur, ble en turvenn. Dette er tilbud som fremdeles gis til eldre gjennom den lokale besøkstjenesten.

LES OGSÅ: Båtfolket sponser Røde Kors-båten: – Dette går begge veier. Medlemmene skal få gratis hjelp.

Seniorferie

Nå som vi forhåpentlig snart ser en ende på pandemien, er det viktig at både myndighetene og frivilligheten gjør det de kan for å lindre de skadene som har oppstått. At vi legger til rette for at eldre igjen kommer i fysisk aktivitet. At vi aktivt bidrar til å gjenopprette sosiale bånd. At ensomme igjen får en hånd å holde.

Myndighetene har i denne perioden gitt muligheter for å søke økonomisk støtte til alle frivillige organisasjoner. For høsten vil Besøkstjenesten i Vestfold legge til rette for «seniorferie», et opphold på Røde Kors Sentret på Eidene, Tjøme, som skal gi eldre muligheter til glede å hygge sammen med andre i trygge rammer.

Røde Kors gir HÅP – vi gir humanitet, er åpne og inkluderende og er pålitelige. Alltid til stede der mennesker møter mennesker. Men DU er den beste medisin for et annet menneske, gjør noe med det nå. Ta kontakt for en prat, med noen du kjenner. Det er det beste som kan gjøres nå i sommer for at ensomheten føles mindre.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.