Klokka er 20.45 en flott lørdagskveld i februar. Man har kost seg i hovedstaden med gode venner, teaterforestilling og restaurantbesøk og er mett, fornøyd og klar til å ta toget hjem til Tønsberg. Om seks minutter går det et tog fra Nationaltheatret og da er man hjemme på et blunk … men … vent! Nei, ikke helt!

Toget går bare fra Oslo til Asker. Så skal man ta buss nr. 1 til Drammen, buss nr. 2 fra Drammen til Sande, og fra Sande til Tønsberg skulle det gå tog igjen. Man ser på klokka og regner litt; man bruker visst nok en ekstra time, men skal være fremme 22.50, og det er jo greit nok. Man er jo tross alt i godt humør, mett og fornøyd.

LES OGSÅ: Lars skulle bare kjøpe togbillett: – Dette kan ikke stemme, tenkte jeg

Asker stasjon. Det er del forvirring allerede her, skal man stå i denne køen, merket «Drammen», eller i denne andre, merket «Skien»? Hvem vet? Det diskuteres høylytt. Det menes. Det formes passasjerallianser. En eldre dame med krykker bytter fila tre ganger. Bussene har uansett ikke kommet ennå, så det er tid til adspredelse.

Drammen stasjon. Man går frem og tilbake. En hyggelig svensk bussjåfør spør gjentatte ganger om man skulle til Sande eller til Sandefjord. Han skal nemlig til Sande, ikke til Sandefjord. Sande, sier folket. Jeg skal ikke til Sandefjord, sier han. Vi skal til Sande, sier folket. Sande, ja, sier han, ikke Sandefjord.

LES OGSÅ: Må kunne stille klokka etter toget

Men er fortsatt mett, men mindre fornøyd nå. Dette er litt slitsomt. Man går på bussen i håp om at det skulle være den siste gangen denne kvelden. I Sande venter nemlig et tog på oss!

Vel fremme i Sande, finner man ut av at veien til stasjonen er stengt, så man må finne en omvei. Den hyggelige svenske sjåføren kjører rundt på måfå. En vennlig passasjer finner frem Google Maps og veileder frem til stasjonen. Folk er urolige - rekker vi toget nå? Ja ja, ikke noe problem, sier en hyggelig Vy-mann som er plassert på stasjonen for å gjøre reisen mer behagelig, toget venter jo selvfølgelig på dere, bare å ta det med ro!

Man løper mot perrongen. Ikke noen vits i egentlig, for toget har gått. For lengst.

LES OGSÅ: Som jeg hater hvordan den norske jernbanen (ikke) fungerer..

Kan lukte hatet

Man vurderer alternativene. Taxi? Klokka er snart 23.00. Hva skal man gjøre? Etter litt betenkningstid dukker den hyggelige Vy-mannen opp igjen med gode nyheter! Vi skal få dere hjem i kveld! Hurra! Vy fikser opp!

Det er satt opp en ny buss til Sandefjord, med stopp i Holmestrand, så Skoppum, så Tønsberg osv. Er det noen til Skoppum? Om ingen melder seg, må vi nemlig ikke innom. En dirrende hånd reises opp i været. Jeg skal til Skoppum, sier en mann forsiktig. Han vil helst ikke si noe. Han kan lukte hatet.

LES OGSÅ: Derfor blir det stadige forsinkelser: – Vi bytter neppe sporveksleren før i 2025

Man har kjørt til Holmestrand, man har kjørt til Skoppum, man er endelig fremme i Tønsberg. Klokka er 23.40 og man har brukt i underkant av tre timer fra Oslo til Tønsberg. Man er sulten, lei og sur. Man kunne nesten tatt et fly til Roma på samme tiden.

En hyggelig Vy-mann tar imot passasjerene i Tønsberg, med vennlige ord og ønske om en god natt. En hyggelig avslutning på en eVyntyrlig reise! Takk for turen Vy, jeg tar bilen neste gang!