Fritt behandlingsvalg ble innført av Solberg-regjeringen i 2015, og har vært en viktig pasientrettighet som har bidratt til redusert ventetid og gitt den enkelte pasient større valgfrihet.

Over 80.000 har til nå benyttet seg av dette tilbudet, og den første pasientgruppen som fikk tilbudet, var rusavhengige. Som en følge av regjeringens ideologiske motstand mot private/ideelle helsetjenester, frykter for eksempel private og ideelle rusinstitusjoner i dag nedleggelse som følge av regjeringens vedtak. De vet faktisk ikke hva som skjer etter 1. januar, og det kaster både sårbare pasienter og deres pårørende og selvsagt de ansatte ut i uvisshet.

LES OGSÅ: Nå er det vanlige folks tur til å stå i helsekø

Avhengig av lommeboken

Fritt behandlingsvalg har gitt ulike pasientgrupper rett til å velge behandlingssted – offentlig eller privat/ideell – på det offentliges bekostning. Og når regjeringen nå fjerner ordningen, blir det opp til tykkelsen på pasientenes lommebøker om man fritt kan velge behandlingssted selv. Og det paradoksale er jo at ved å fjerne fritt behandlingsvalg, gjeninnfører regjeringen i realiteten en todeling av helsetjenesten, hvor det nettopp er den enkeltes økonomi som vil være avgjørende for hvilket tilbud man får.

Det er et faktum at de pasientene som har benyttet seg av fritt behandlingsvalg, har kommet raskere til behandling og har selv kunnet velge det sykehuset/institusjonen de mener har det beste tilbudet for dem. Ventetidstallene for behandling viser denne høsten for øvrig at ventetidene i spesialisthelsetjenesten er i ferd med å gå opp, og alt tyder på at ventetidene vil øke ytterligere når fritt behandlingsvalg blir avviklet fra nyttår.

Dette er selvsagt svært beklagelig for den enkelte pasient som kanskje opplever å ha mye smerter, og det er meget dårlig samfunnsøkonomi med tanke på alle sykemeldte som får et unødvendig langt avbrekk fra arbeidslivet for eksempel i påvente av en nødvendig operasjon.

LES OGSÅ: Forsvarlig utfasing av fritt behandlingsvalg

Skuffende av Støre

Høyre mener at vi trenger et mangfoldig helsetilbud med helseinstitusjoner som tilbyr ulike behandlingsmetoder som pasientene kan velge mellom. Og det er skuffende når statsministeren i Stortingets spørretime 26. oktober sier om disse kompetente institusjonene – både ideelle og private – at de «har sugerør i sykehusenes budsjetter», og at midlene til fritt behandlingsvalg nærmest ansees som penger tapt!

I realiteten er de et viktig og faglig godt supplement til det offentlige helsevesenet, og i 2021 utgjorde refusjonene til Fritt behandlingsvalg kun 0,3 prosent av sykehusenes totale utgifter. Fritt behandlingsvalg handler først og fremst om mennesker, og om pasientene skal ha innflytelse i møte med helsevesenet, eller om denne makten utelukkende skal tilhøre helseforetakene.