Gå til sidens hovedinnhold

Endringskompetanse (eller bare skikkelig lei av avlysninger)

Det siste året har lært oss å endre planer, snu på flisa og svelge skuffelser. Noen ganger sitter det laangt inne.

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Den aller første avlysningen var den verste.

Kalenderen viste mars, og det var med var med mild vantro vi innså at den årvisse hytteturen måtte ofres. I timene etter Ernas pressekonferanse hadde alvoret sakte sunket inn. De første messenger-meldingene i hyttetur-gruppa var tvilende, på grensen til lattermilde. Den siste meldingen var en ydmyk bønn om vi ikke i hvert fall kunne ta en kaffe i løpet av helgen? I skogen, med god avstand …?

Det skulle bli august før noen våget å fable om neste hyttetur. På det tidspunktet hadde meteren blitt en godt innarbeidet rutine, og norgesferie hadde vært sommerens hit. Den lokale augustkvelden føltes mildt optimistisk, og utpå kvelden dristet vi oss til å sette en dato.

Lenge så det lyst ut. Smittekurvene hadde ennå ikke sendt landets studenter i karantene. Vi gledet oss litt forsiktig, slik vi har lært de siste månedene.

LES OGSÅ: Det ble et kjempeår for Hanne Elisabeth: – En milepæl for oss

Men så startet frafallet, fra det som hadde vært en nokså tallrik hytte-gjeng. Det var elgjakt. Det var eksamen. Det var små kriser og store begivenheter som sto i veien for høsthelgen på fjellet. Og selv om ingen egentlig kan unnværes, så gjorde jo frafallet sitt til at vi etter hvert innfridde alle mulige og umulige retningslinjer fra FHI. Aldri så galt, og så videre.

Da enda to deltakerne kastet inn håndkleet siste uken, telte vi tre. Til alt hell var hun som disponerte hytta fortsatt med. Vi var enige om at hyttetur med tre er mye bedre enn ingen hyttetur i det hele tatt. Dessuten ville vi greie oss med en bil og en handlevogn på Kiwi i Kongsberg.

På dette tidspunktet skjønte jeg at jeg måtte informere om helsetilstanden i min husstand.

LES OGSÅ: Vibeke åpnet utsalget for under ett år siden: – Jeg kunne aldri drømt om en så god start

– Datter har vært syk noen dager nå, og hun har nettopp har testet seg. Antakelig er hun bare forkjølet. Men jeg skjønner det godt hvis dere ikke vil tilbringe helgen i nærkontakt med meg, skrev jeg pliktskyldig.

Det var omtrent nå at hyttevertinnen fikk assosiasjoner til Agatha Christies «Ti små negerbarn»:

– Vi blir jo borte en etter en!

Hun og tredjemann var imidlertid enige om at de tok sjansen på å tilbringe en helg med meg, såframt jeg var frisk og kunne vise til datters negative test. Den tikket inn en time senere, og jeg tillot meg litt forsiktig messenger-jubel. Men for tidlig. Igjen. Tredje turvenninne hadde nemlig sjekket en annen app:

– Sett Yr? Uvær i fjellene. Glatte veier. Har du skifta til vinterdekk?

Det hadde sjåføren ikke. De neste meldingene gikk over i versaler:

– ER E MULI!!!

– DETTA ER NESTEN IKKE TIL Å TRU!

(Språknormen endret seg også.)

Noen timer senere hadde versaler og språknorm roet seg, sammen med værmeldingen.

Og noen timer etter der igjen, nærmere bestemt kvelden etter, satt vi faktisk foran hyttepeisen. Hyttetur med tre er så visst mye bedre enn ingen hyttetur.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.