Slik lød det fra en av våre gamle i Færder forleden da han delte litt fra sin hverdag. Det var vondt å høre på. Ingen tvil om at ensomheten tærte ham sakte opp innvendig. Og han er ikke alene. Ensomhet kan ramme alle, også unge og mennesker midt i livet. Men eldre er særlig utsatt: slekt og venner dør, tilværelsen krymper og kreftene minker.

Rundt omkring i vårt land sitter utallige eldre hjemme alene og savner intenst noen å snakke med, gå en tur med, ha som spisevenn iblant kanskje. Men – det blir altfor ofte med ønsket. Neste dag går som den forrige – ingen telefon for en god prat, ingen på døra for et lite besøk, utenom hjemmesykepleien. Men de må bare løpe videre, de skal rekke 30 til. Så da blir det ny dag – og nytt savn. Statistikken i fjor som viste et økende antall selvmord blant eldre var sjokkerende. Hovedgrunnen er det liten tvil om, sies det: den knugende ensomheten.

Dette er fullstendig uakseptabelt, sånn skal ikke våre gamle ha det. Sant nok – mange gamle greier seg godt, er takknemlige for god eldreomsorg, og slett ikke alle er ensomme. Men altfor mange er det – også i vår egen fantastiske kommune Færder. Hva kan vi gjøre med denne dypt uverdige situasjonen?

LES OGSÅ: Eldreomsorgen baklengs inn i framtida?

Mange vil hjelpe

Det er ikke bare hos oss i KrF at eldreensomheten skjærer i hjertet. Ingen politiske partier er uberørt av dette som for noen altså kan bli en dødelig sykdom. Frivilligheten gjør allerede mye. I KrF tror vi frivilligsektoren må spille en enda større rolle i kampen mot ensomheten. Vi møter mange, både i organisasjonslivet, i politikken, i kirken og andre sammenhenger, som ønsker å hjelpe noen.

Samtidig spør de: Hvordan komme i kontakt med en som virkelig trenger et menneske å snakke med? Så møter vi også en annen holdning: Mange vil gjerne hjelpe, men helst ikke forplikte seg for mye og over litt tid. Som en av lederne for Frivillig Færder sa for en tid siden: Den uegennyttige frivilligheten er vår største mangel.

Det er kjempetrist å høre. Alle bør vi ha én vi jevnlig har kontakt med, en som vi vet er mye alene – ung eller gammel. Og uegennyttig er det ikke; det er som oftest like mye til berikelse for oss selv som det er til glede for den vi byr vårt fellesskap.

LES OGSÅ: Selvfølgelig vil jeg helst bo og dø hjemme. Men er det noe liv?

Vil gjøre mer

Færder KrF har programfestet å intensivere kampen mot ensomheten blant eldre. I vårt kommende valgprogram vil vi fremme flere konkrete tiltak. Her er noen føringer vi tror er helt grunnleggende:

* De som har tid og ønske om å hjelpe, må enkelt kobles til de som har behov. En supereffektiv måte å få til slike besøks- og hjelpeordninger er å bruke NyBy-mobilappen, verdens enkleste fellesskapsverktøy som alle kan bruke. Frivilligsentralen forklarer og bistår.

* Det må skapes enda flere lavterskelmøteplasser og felles aktiviteter i nærmiljøene og våre lokalsentre – gjerne på tvers av generasjoner. Et sosialt nettverk er beste medisin mot ensomheten. Kommunen, organisasjoner, idretten, kulturlivet, menigheter og andre må utfordres, og legge til rette for lokaler.

* Det må legges til rette for gode kulturtilbud og friluftsopplevelser som både gir fellesskap med andre og berikende impulser.

* Å bli eldre betyr ikke å gå ut på dato. De eldre må sees på som en ressurs som kan bidra både i frivilligheten, i barnehager, skoler og annen sammenheng. Det skjer allerede mange steder i vårt land; livsglede-barnehager og lesevenn-pensjonister finnes i mange kommuner.

LES OGSÅ: Politikerne snudde i sykehjemssaken: – Dette var moro

Dette er bare noen mulige grep i den livsviktige kampen for å forhindre ensomhet, isolasjon og fortvilelse blant eldre. Vi i KrF er overbevist om at en slik kamp er viktig ikke bare for de eldre, men bra for hele samfunnet.