Ut av tvangstrøya EØS!

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

AUFs Kerim Jaber mener Norge skal slå ring om EØS-avtalen. Har ikke AUF og Arbeiderpartiet lært?

DEL

MeningerI kampen om norsk tilslutning til EUs energibyrå ACER ble Ap splittet i to – både i landsstyret og blant deres ordførere landet rundt. Nå har store deler av fagbevegelsen fått nok. I det store Fellesforbundet er det et opprør mot at alliansen NHO/ESA skal ha makten til å overprøve Norges Høyesterett i striden som gjelder betaling av reise, kost og losji for deres arbeidstakere.

LES OGSÅ: Venstresiden må verne om EØS

«Ut av EØS,» sier den største fagforeningen, avd. 5. Transportarbeiderforbundet, El&IT-forbundet, FO og Lokomotivmannsforbundet har allerede sagt det samme. Det er de som har skoa på – og som opplever hvordan EØS-avtalen hindrer kampen mot sosial dumping, oppmuntrer til et løsarbeidersamfunn, og truer norske tariffavtaler og norsk lov.

Vi tror Ap og AUF gjør klokt i å lytte til fagbevegelsen i denne saken, ikke alliere seg med Høyre og Fremskrittspartiet i et forsvar for EUs markedsliberalisme. Det er et demokratisk problem når man ikke kan stille beslutningstagerne av politikken overfor legitim kritikk og ha muligheten til å avsette dem ved valg. 

LES OGSÅ: Når EØS-alarmen går

Høyere vekst før EØS

Jaber får det til å høres ut som om vekst og velstand var noe som ble funnet opp her i landet ved inngåelsen av EØS. Faktum er at veksten var høyere i perioden før 1994 – uten EØS. Under finanskrisen i 2008-2009 var det to land i Europa som utmerket seg økonomisk, Norge og Sveits. Ingen av dem medlemmer av EU. Sveits uten EØS.

Jaber leverer mye retorikk om samarbeid og fellesskap. Men det spørs jo hvem du samarbeider med – om hva. SU og SV støtter, og vil styrke og demokratisere, FN. Vi er for FNs klimaforhandlinger, WHO og UNICEF. Men vi er mot at Norge skal underlegge seg all den lovgivninga som blir vedtatt i Brussel bare for å «få lov» til å handle med EU.

LES OGSÅ: Jernbanepolitikken må styres fra Norge

En rekke land rundt i verden, som Sør-Korea og Canada, har nokså nylig inngått omfattende handelsavtaler med EU – uten å måtte godta noen overnasjonal domstol eller et «vokterråd» som ESA – «mer katolske enn paven», som Trond Giske kalte overvåkerne av EØS-avtalen.

Ap for all EU-lovgivning

Det er flott at Ap er mot sosial dumping. Men det var Ap – mot SV, Sp og LO (som gjennomførte generalstreik) - som skaffet flertall for vikarbyrået i Stortinget. Slik Ap har vært for all EU-lovgivning inntil i dag. «Handlingsrommet» er så langt et tomt skall og et fikenblad for ren selvoppgivelsespolitikk overfor Brussel.

Et spørsmål: Hvor mye synes AUF at det norske demokratiet er verdt egentlig, etter som de mener handelsfordeler er viktigere enn at vi kan styre selv her i landet?

LES OGSÅ: Skremmende tall om ungdom: Demokrati og samfunnsforståelse må styrkes i skolen

En utfordring: SV har levert et forslag i Stortinget om å få utredet alternativer til EØS, så vi alle kan vite hva vi snakker om, og ha et felles grunnlag for debatten. Hvorfor er EØS-tilhengerne livredde for å få alternativene på bordet? Kanskje AUF i hvert fall kan støtte oss i dette, enkle demokratiske kravet?

LES OGSÅ: Er EU svaret?

Abonnement på tvangsliberalisering

Hvis man føler det er langt fra Tønsberg til Oslo, så er det naturligvis enda lengre til Brussel. EØS-avtalen er en abonnementsordning på en rekke tvangsliberaliseringer, som for eksempel Jernbanepakke IV. Selv om man kan argumentere for at regjeringen privatiserer i større grad enn hva Norge gjør gjennom EØS-avtalen, er det fortsatt ikke et godt nok argument. Det er to vidt forskjellige ting når en norsk regjering, bestående av norske folkevalgte, tar disse beslutningene, i forhold til når de blir tatt av noen få i Brussel som majoriteten av det norske folk ikke har peiling på hvem er.

LES OGSÅ: Klima: Etter oss kommer syndfloden

Det er flott at AUF ønsker å styrke selvråderetten vår, og oftere si nei til saker som Norge ikke er tjent med, velkommen etter! Likevel er ikke det godt nok. AUF bør kjempe for en garanti av mindre tvangsprivatisering, og da er et første steg å melde seg ut av EØS-avtalen.

Artikkeltags