At Norge skal være best er et godt utgangspunkt, men at vi skal være best på alt som våre naboer ikke er best på, er neppe et mål i seg selv. Vi har vist at deponering av farlig avfall er en utfordring.

Av hensyn til framtidig miljøforurensing og av hensyn til plass. Vekslende regjeringer har så langt klart å få det til at vi skal være best på fornybar energi, vi skal være Europas batteri, vi ser hvordan det går med den saken.

BAKGRUNN: Sannheten om Gjelstens Langøya

Tomme vannmagasiner! Vi skal satse på sirkulær økonomi, men har fortsatt ikke gitt beskjed til Kronos Titan om å resirkulere svovelsyren sin og vi sliter fortsatt med å bestemme oss for at steinalderteknologien som betyr å samle sammen søppel for å grave den ned i et hull i bakken, ikke er bærekraftig. Det mangler noe vesentlig. Det mangler mot og vilje til å ta nødvendige skritt. I stedet reiser man til Glasgow og holder flotte taler om store investeringer og mål om å redde verden.

Er det ikke snart en ide å prøve å prioritere Norge litt høyere opp på lista?