Gå til sidens hovedinnhold

Er det noe som er helt sikkert, er det at man ikke eier sin egen historie hvis man har delt den på en eller annen måte

Artikkelen er over 2 år gammel

Bilder og videoer ment for de få kan nå de mange på urovekkende kort tid. Det bør vi nå ha lært.

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Kan det være så vanskelig? Etter snart 25 år med internett og minst ti år med sosiale medier, skulle man tro at vi har lært. Men nei. Vi mennesker er tydeligvis like tungnemme som vi alltid har vært. Og den rasjonelle tenkningen øker ikke akkurat med inntak av flytende festvarer eller andre såkalte bevissthetsutvidende substanser, men akkurat det er vel heller ikke noe nytt.

Men gang på gangviser det seg at det som virket som en god idé der og da, plutselig kommer helt ut av kontroll. La oss si at man er ute og feirer bursdag og det litt utpå natta tilfeldigvis står en tidligere statsråd med et litt frynsete rykte i baren. Da kan det være morsomt å ta litt video og noen selfies med litt «dansing» og litt skråling, og så vise det til vennene sine. Men der bør det også slutte. Det er ikke sikkert det er så lurt å trykke på send-knappen.

LES OGSÅ: Marsipangriser og ribberester kastes ut, og støttemedlemskapet på treningssenteret vekkes til live. Og dette på den mørkeste og kaldeste tida.  

Det snakkes stadig vekk om at man eier sin egen historie, men er det noe som er helt sikkert, så er det at man ikke eier sin egen historie hvis man har delt den på en eller annen måte, det være seg via SMS eller Snapchat. Og det bør ikke komme som noen overraskelse at mottakerenden i en kommunikasjon oppfatter ting på en annen måte.

Bare tenk på noeså hverdagslig som en samtale rundt et kaffebord eller en avklaring med avkommet om leggetider og oppgaver i heimen: Selv om dialogen har foregått ansikt til ansikt med mulighet til å få med seg all ikke-verbal kommunikasjon, er det ikke sikkert det er full enighet om hva som ble sagt om tråden blir tatt opp 24 timer senere. Hvordan kan man da ha tiltro til at en liten videosnutt tatt helt ut av sammenhengen vil bli forstått på riktig måte? For ikke å snakke om alle dem som ikke vil forstå noe på riktig måte.

LES OGSÅ: Det er rosa som gjelder i oktober. Og nåde deg om du ikke kjøper noe rosa

For jeg regner med at de fleste har lekt hviskeleken på et eller annet tidspunkt på sin ferd fra barn til voksen. Slik jeg husker det, hadde budskapet blitt særdeles spisset på sin vei rundt. Og jo flere ledd, jo mer morsomt ble det. Men den digitale hviskeleken, som aldri tar slutt, skaper ofte helt andre resultater enn litt spredt barnelatter.

Dessuten ligner delingskulturenmer og mer på celledeling: Én deles i to som blir fire, så åtte, så seksten og så videre. Så når det går galt, går det like fort som når noroviruset inntar barnehagen. Og resultatet kan være omtrent like oppbyggelig. Så at noe går viralt, er ikke alltid å anse som noe positivt.

Så er det bare en liten ting til vi alle kan huske på: Av og til er det store bildet bedre enn mange små.

Kommentarer til denne saken