Dommen fastslår at avl på rasene cavalier king charles spaniel og engelsk bulldog ikke er forenlig med Dyrevernlovens §25. Norsk Kennel Klub (NKK), en av de saksøkte partene, er ikke enig i dommen, og har anket den. Vi er heller ikke enig i at hundeavlen er «i krise», som Roaldset og Dyrebeskyttelsen hevder i sitt tilsvar.

Innlegget fra Dyrebeskyttelsen tegner et dystert bilde av norsk hundeavl, og raseavl spesielt. De lister opp statistikk som i beste fall er selektiv. Organisasjonen feier NKKs vitenskapelige grunnlag til side, kanskje fordi det ikke passer inn i det dystre bildet de tegner. NKK har flere veterinærer ansatt, og en av dem er blant Norges aller fremste genetikere på hund. Vi deltar i flere internasjonale samarbeid, både med ulike forskningsmiljøer og gjennom arbeidet som gjøres i FCI – den internasjonale organisasjonen for kennelklubber og raseavl. Vi besitter kompetanse til å analysere og vurdere de mulighetene som finnes i helse og avlsarbeidet på hund, både på godt og vondt.

Dyrebeskyttelsen ser ikke ut til å være klar over at NKK i lang tid har bidratt til et stort, omfattende, grundig og forskningsbasert arbeid for å forbedre hunders helse. Vi kan dokumentere stor fremgang og helsemessig forbedring hos mange raser gjennom de siste ti-tolv år. Fra NKKs side har det aldri vært lagt ned større ressurser i hunders helse, testing før avl og opplæring av oppdrettere. Vi kan vanskelig se at dette har ført hundeavlen ut i en «krise».

LES OGSÅ: Hundeavlen er i krise

Motarbeider seriøst avlsarbeid

Hundeavl består ikke bare av avl i regi av NKK. Avl på uregistrerte hunder og tilfeldig blandingsavl er på fremmarsj, markedsført med tvilsomme og fantasifulle påstander om den perfekte hund som bare har de beste egenskaper fra begge foreldre og aldri blir syk. Er denne delen av hundeavlen også «i krise»? Hvordan har man tenkt å adressere avl uten system og helsekontroll, statistikk og forutsigbarhet, hunder markedsført under falske forutsetninger? Hvorfor Dyrebeskyttelsen velger å angripe og aktivt motarbeide den eneste organisasjonen i Norge som jobber systematisk og kunnskapsbasert for å forbedre hunders helse er vanskelig å forstå.

Dyrebeskyttelsen og NKK har et felles mål: Så god helse og et så godt liv for våre hunder som mulig. Skal vi nå et mål, er det viktig å definere hva som er utgangspunktet, og veien til målet. Det er åpenbart at Dyrebeskyttelsen og NKK definerer utgangspunktet ulikt. Vi er også uenige veivalget.

LES OGSÅ: Dyrebeskyttelsen og hundeavl

Dyrebeskyttelsen synes å ha klokkertro på at krysningsavl er løsningen på alle utfordringer innen hundeavl. NKK har førstehåndserfaring fra krysningsavl, både gjennom egne prosjekter (lundehund og norske harehunder) og med kjennskap til prosjekter i utlandet, og vet at dette kan være et alternativ, men at det ikke er noen «quick fix».

Dyrebeskyttelsen ved Roaldset fremstiller det i sitt innlegg som at man om kort tid vil ha en hund med cavalierens gode egenskaper og et noe annet utseende, dersom man krysser rasen med en hvilken som helst annen rase. Det høres forlokkende ut, men er ikke gjennomførbart i en håndvending, slik Dyrebeskyttelsen fremstiller det. Ansvarlig krysningsavl krever, som annet avlsarbeid, grundig planlegging og evaluering over tid. Man må regne med tilbakeslag, to skritt frem og ett tilbake, og det tar tid å etablere en stabil stamme med de ønskede egenskaper. Et ansvarlig krysningsprosjekt vil trolig kunne gi konkrete resultater om 10–12 år – ikke i morgen, som Roaldset antyder.

LES OGSÅ: Dommen er et fremskritt for dyrevelferden!

Støtte fra genetikere

Å forbedre helsen for rasene cavalier king charles spaniel og engels bulldog – og eventuelt justere deres eksteriør – med en kjent, etablert stamme hvor vi har generasjoner med data tilgjengelig, er en bedre vei å gå, som trolig vil føre oss raskere og mer effektivt til målet. Dette får vi støtte for i fagmiljøene.

Dyrebeskyttelsen – og tingretten – fastslår kategorisk at det ikke finnes genetisk materiale til å gjøre dette. Dette er vi uenige i, og får støtte fra mange genetikere. Vi har tilgang til et verdensomspennende materiale med mye større bredde enn det som påstås, og god kjennskap til og forståelse av den internasjonale situasjonen for rasene.

Vi ser frem til å få belyst dette grundigere i tiden fremover. Rasene har sine utfordringer som vi jobber med på en vitenskapelig, faktabasert måte. Situasjonen for rasene er i god utvikling, og nye tiltak som er innført for begge raser de siste årene ser lovende ut og må få tid til å virke enda bedre.

LES OGSÅ: Dommen mot NKK: Må føles veldig urettferdig

Hundeavlen NKK er involvert i, er ikke «i dyp krise». Hvorvidt uregistrert avl av blandingshunder er i en slik krise, har vi ingen formening om. Vi tar utfordringene som finnes hos rasehunder på største alvor, og vi har dokumentasjon som underbygger dette. NKK har kompetanse kunnskap om hunder og avl helt tilbake til 1898. Denne kunnskapen og kompetansen bør Dyrebeskyttelsen og andre ta på alvor og anerkjenne, ikke enkelt avfeie.