Jeg er ingen fagperson. Men jeg har øyne og ører og mye erfaring, kurs og forelesninger når det gjelder rusbruk – både alkohol og illegale narkotiske stoffer. Som mange år i frivillig arbeid har jeg «vanket ut og inn» av rusboliger og sett hva rus gjør med mennesker.

Tro du meg – det er ingen enkel sak å komme ut av «rusonde».

I den siste tiden har jeg vært til hospitering i Tønsberg kommune og frivillige organisasjoner som har botilbud til rusavhengige med 24 timers bemanning. Jeg har enda flere avdelinger å komme til, men alt nå kan jeg se noen «gapende svarte hull». Ett av dem er psykose.

Mennesker med ulike behov

«En psykose kan gjøre at du hører stemmer andre ikke hører, eller har sanseopplevelser som andre ikke opplever. Å kjenne seg forfulgt, ha tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger, er også vanlig,» ifølge Norsk psykolog foreningen.

Ett av botilbudene i kommunen er et hus der det bor 20 rusbrukere. Rusbrukere er like forskjellige som deg og meg. De er enkeltmennesker med eget behov. Det kan være hjelp til medisiner, mat, behandling, lege, søknader og så videre.

Noen klarer seg nesten selv, mens andre trenger daglig hjelp. Flere har sykdommer ved siden av sin rusavhengighet. Mens andre går på for eksempel metadon.

Utgjør en risiko

Hvordan oppleves psykose? Ruter knuses. Gjenstander kastes ut vindu og ned på gata. Det trues med å hoppe ut fra terrasse eller vindu. Åpnes døren inn til syke, kastes det gjenstander som kniver og glass på døren. Dette utgjør en risiko for den som trenger å komme inn for å hjelpe. Med akutt psykose følger ofte angst, frustrasjon og vrangforestilling om redsel for de som skal hjelpe. Det er ikke sjelden at det på huset er tvangsinnleggelse på akutt psykiatri på sykehuset der både politi og ambulanse må tilkalles.

Ja vel. Så bra da. Den det gjelder er i «gode hender» og får nå hjelp. Her kommer det «svarte hullet» inn. For det går knapt et døgn kanskje to så kommer vedkommende tilbake til huset. Behandling? Hvordan bør behandling av psykoser være?

«Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av kunnskapsbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, kunnskapsformidlende familiesamarbeid og kognitiv terapi … » «En akutt og forbigående psykose skal gå over i løpet av tre måneder,» ifølge NHI.

Et stort gap

Her er et stort gap eller «sort hull».

Sykehuset mener brukeren ikke er syk nok for videre behandling og sender brukeren tilbake til bolig etter kanskje bare ett til to døgn. Det er ofte ikke lenge før brukeren er tilbake på akutt avdelingen og blir en «svingdørspasient» uten noen form for den faglige oppfølging som trengs.

Ikke syk nok til innlagt behandling i spesialisthelsetjenesten, men for syk til å bo i bolig som ikke er tilpasset spesielt den enkelte bruker. Det er en stor belastning både for de andre beboerne og for de ansatte med en så syk person som ikke får hardt tiltrengt hjelp med oppfølging fra sykehuset. Syke med psykose burde i en lengre periode hatt tilpasset bolig med en ansatt døgnet rundt å forholde seg til.

Med en bemanning, 3 på dagtid og 2 på natt, med 17 boenheter og 20 beboere, sier det seg selv at det kan være vanskelig nok når én bruker har psykose. Hva da med 2 eller 3 samtidig?

I ferd med å rakne

Det koster penger, men det koster kanskje mer med «svingdørspasienter» som er så syke at de ikke kan ta vare på seg selv. Er psykiatrien med lange ventelister og syke mennesker som ikke får den hjelp de trenger, i ferd med å rakne? Er gapet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen blitt for stort?

Hvis det er slik at psykiatriske pasienter raskere og raskere skal ut i samfunnet igjen så vet vi at det kan få fatale følger. Dette er syke mennesker som trenger hjelp over lengre tid. Husk – det er ikke bare rusbrukere som sliter med psykiske problemer og psykoser.

Det på høy tid at noen lytter til brukere og personal og at ettervernet i psykiatrien styrkes, og at det også brukes frivillig sektor for å styrke tilsyn etter utskriving fra spesialisthelsetjenestene. Det må sikres nok kapasitet i behandlingsforløpet og nok institusjonsplasser.

Psykisk syke må få den hjelp de trenger der og da. Uten lang ventetid og uten å bli «sendt på gata» fordi det ikke finnes et helhetlig behandlingstilbud fra stat ned til kommune. «Sorte hull» må tettes.