Det er en varm augustdag i 2014. Jeg sitter spent i stuen, og venter ved tastene foran PC-en. Presis klokken 12.00 legges de første jubileumsvasene fra Kähler ut for salg på nettet. Anledningen er det danske designfirmas 175 års jubileum. Jeg må være kjapp med bestillingen, da vasen bare utgis i begrenset antall. Min ordre går igjennom! Og få minutter etter klokken har passert 12, melder nettbutikken allerede «Varen utsolgt».

Måneden før hadde flere medier og designbloggere skrevet om det nye vidunder. Bildene som ble avslørt, viste en praktfull vase pyntet med rosa pioner, og dekorert med brede, vannrette striper i gull og hvit. Den ble spådd en lysende fremtid som et nytt, ettertraktet samleobjekt og designikon.

De 449 kronene vasen kostet, måtte være en super investering for noe så unikt. Helt til min mann kom hjem, og helt uimponert, stilte enda en jubileumsvase fra Kähler på kjøkkenbordet. Flere hundre ansatte hadde fått den, og en eske sjokolade i firmagave fra jobben. Jeg så bort på den samme vasen jeg nettopp hadde fått levert, og nennsomt hadde plassert som et gullegg i vitrineskapet. Nå ble jeg for alvor nysgjerrig. Hvor mange av disse jubileumsvasene hadde det egentlig blitt produsert?

Jeg kontaktet kundeservice i det daværende Kähler Design A/S, som i 2019 ble overtatt av Rosendahl Design Group A/S. «Jeg kan dessverre ikke opplyse om hvor mange vaser der er lavet», var svaret fra Kähler i 2014. Etter e-post korrespondanse med Rosendahl Design Group i desember 2022, var det fremdeles ingen hjelp å hente. De kunne heller ikke svare på, hvor mange jubileumsvaser, som hadde blitt produsert. Men var vasen da utgitt i «begrenset antall», som Kähler Design hadde reklamert med?

I ukene etter vasen utkom, ble den solgt for uhyrlige summer på salgssider som Finn.no og DBA.dk. Flere medier dekket historien om vasehysteriet, og salgspriser på 4000 – 6000 kroner for et eksemplar var ikke uvanlige. Etter noen måneder sprakk ballongen. Salgssidene svømte over av jubileumsvaser. I dag kan eksemplarer kjøpes brukt for den originale utsalgspris, mens enkelte fremdeles forsøker å få et par tusen for en vase på Finn.

Det vi hadde vært vitne til, var en såkalt «hype». I Store norske leksikon beskrives en hype som: «Opphausende og eventuelt manipulerende markedsføring, hvor store forventninger skapes til et produkt eller fenomen».

Og de som påvirkes av en mediehype, er ikke bare unge mennesker, som er villig til å overnatte i telt utenfor Nike-butikken, for å sikre seg «Limited Edition» Dunk Lobster sko. Den kan ramme oss alle. Virksomhetene vet, at vi forbrukere elsker spenning. Og de vet også, hvordan de omsetter den til kjøpetrang. Det gjør de ved å lokke med utsikten til å eie noe unikt, og/eller forventningen om å investere i noe, som vil stige raskt i verdi.

Men hva mener dere lesere? Hva bør kriteriene være før en vare kan selges som «Begrenset antall», «Limited Edition» eller i «Få eksemplarer»?