Våren 2020 stengte nesten hele verden ned. Vi hadde hjemmeskole og hjemmekontor. Heldigvis var skogen og naturen fortsatt åpen. Vi tok beina fatt og oppdaget kjente stier på nytt, og fant turmål vi ikke hadde sett tidligere. Det var en intens vår der verden var skummel og naturen vakker. Hvitveisteppene føltes større enn noen gang, og fuglene kvitret som aldri før. Trodde vi. Sannheten er at da mine besteforeldre var barn var det faktisk dobbelt så mange småfugler som sang. Jeg håper mine barnebarn får høre fuglesang.

Hvorfor presenterer meteorologene varmerekorder som en gladsak med et stort smil? Det kan være deilig der og da, hvis du sitter på et svaberg og bare kan hoppe ut i vannet for en avkjølende dukkert. Slike rekorder er et faretruende varsel på de klimaendringene som kommer til å dominere livet til fremtidens generasjoner.

Det siste året har vi levd i en pandemi, en krise som har påvirket hele verden. En krise der menneskeliv har gått tapt, og systemer kollapset. Mange land i verden har samarbeidet. Vi kan nå endelig begynne og se enden på pandemien. Dessverre står vi ikke bare i en pandemikrise, vi står også i en klimakrise og den krisen har vart i flere tiår. Hvorfor tas ikke klimakrisen på samme alvor som pandemien? Hvis vi ikke gjør noe nå, vil det få store konsekvenser for de som kommer etter oss. Flere må flykte fra land med store naturødeleggelser og vi vil få mer sult og vannmangel.

Jeg drømmer om at når koronaen er over, vil klimakrisen bli tatt på samme alvor. At det blir regelmessige pressekonferanser med tiltak for å redde menneskeliv og dyreliv i fremtiden. Der varmerekorder kan ses på som et problem og et faretruende varsel. Der folket kan bli opplyst om forskning og løsningsstrategier. Der det blir presentert ulike tiltak enkeltmennesker bør gjøre. Verden må samarbeide om dette også.

Vi må bli glade for regn i sommerferien, slik at plantene overlever og vi får mat på bordet. Vi må frykte varmerekorder som stadig kommer oftere. Vi må nyte snøen, og være takknemlig for at vi fortsatt har snø, noe som ikke er en selvfølge i fremtiden, hvis vi fortsetter slik vi gjør nå.

Skriv for klima

Denne teksten er et av bidragene i Tønsbergs Blads skrivekonkurranse for ungdom under 26 år. Tema er klima og miljø.

Les flere av konkurransebidragene her.

Så klart må vi bekjempe koronaen, vi kan ikke redde kloden uten å bekjempe pandemien. Vi må bare ikke glemme klimaet innimellom munnbind, R-tall og kohorter. Blir vi kvitt koronaen kan vi sette inn flere ressurser på klimaet. Norge har forpliktet seg til Paris-avtalen og i respekt for generasjonene som kommer etter, må avtalen holdes.

Neste gang du er ute blant hvitveisen og går tur, så plukk med deg plastikksøpla på bakken. Ikke tenk at en annen heller kan gjøre det. Den andre er kanskje en skjære som bygger rede, eller en måke på leiting etter en matbit.

Nå om våren er tiden inne for å begynne å så og plante i hagen. Veldig mye av jorda vi kjøper på hagesenteret inneholder torv. Torv er billig og dårlig fyllmasse i plantejord. Vi kan ikke fortsette å grave opp, drenere og ødelegge myrer for å selge billig jord. Urørt myr er fantastiske karbonlager og et levested for dyr, fugler og planter. Myra er naturens flomdemper for fremtidens flommer.

Tønsberg og Færder har en fantastisk kystlinje der vi kan bade, fiske og gå tur. Vi mennesker elsker det varme badevannet, men det gjør ikke torsken. Den er nesten helt forsvunnet fra Oslofjorden. Fortsetter vi som nå, vil det dessuten om 50 år være mer plast i havet enn fisk. Noen sier at plast brytes ned etter noen 100 år, men den gjør ikke det. Den blir bare til mindre og mindre biter som blander seg inn i naturen. Fiskene, blåskjellene og fuglene spiser dette, og vi mennesker vil etter hvert få i oss større og større mengder mikroplast. Vi vet ikke hvor store konsekvenser dette vil få for oss, men positivt er det nok ikke.

Regjeringen har bedt alle være med på en dugnad under pandemien for å hindre smitte. Nå ber vi unge, dere voksne om å bli med på en dugnad for å redde verden fra klima og natur ødeleggelse. Man sier at lufta er fri for alle, men hvorfor er klimakampen bare for spesielt interesserte? Jeg ønsker frisk luft og naturmangfold i 1000 år til!