Gå til sidens hovedinnhold

Et budsjett vi kan stå for

Det ble som ventet høy temperatur da partiene på Stortinget skulle komme til enighet om et statsbudsjett denne høsten.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er glad for at resultatet ble et budsjett som inneholder tidenes satsing på bistand til verdens fattigste, og en forpliktelse til å ta imot 3.000 kvoteflyktninger neste år.

"Dere vinner ikke velgere på å sende penger ut av landet. Dere må konsentrere dere om de problemene vi har her hjemme."

Dette velmente rådet fikk jeg av en bekjent mens årets budsjettforhandlinger pågikk for fullt. Vi må selvfølgelig løse utfordringer i eget land. Derfor er jeg glad for statsbudsjettet for 2021 blant annet inneholder gode tiltak for å få Norge ut av koronakrisen, og en solid satsing på barn og familier med dårlig økonomi.

Likevel tror jeg analysen om at en prioritering av verdens fattigste koster KrF stemmer er i overkant lettvint. Jeg håper han tar feil. For meg handler politikk uansett om å gjøre det man mener er rett – så får vi heller leve med velgernes dom.

LES OGSÅ: Anders (40) var aldri i tvil da tilbudet kom: – Dette er en fantastisk mulighet

Færre ekstremt fattige

For meg har internasjonal solidaritet alltid vært en hjertesak. Som tenåring gjorde det inntrykk på meg å høre at 1,8 milliarder mennesker levde i ekstrem fattigdom. Nettopp dette var en av grunnene til at jeg valgte å melde meg inn i KrF. Et lite parti i et lite land kan kanskje ikke utrette mirakler, men jeg ville være med på et lag som både hadde ambisjoner og som våget å drømme om en endring.

LES OGSÅ: Barnas statsbudsjett

Før koronakrisen hadde antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom sunket til under 700 millioner. I løpet av de to siste tiårene har enormt mange mennesker kommet seg ut av fattigdommen. Det skyldes ikke minst internasjonal handel og bistand fra de rike landene i verden. FNs mål om å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030 var innenfor rekkevidde. Koronakrisen ble et tilbakeslag, og nå må innsatsen trappes opp hvis vi skal nå målet.

Derfor var jeg ekstra spent før årets forhandlinger mellom regjeringen og Frp. Siv Jensen gikk høyt på banen i forkant. Hun var krystallklar på at bistanden skulle kuttes, og at det var helt uaktuelt at Norge skulle ta imot 3000 kvoteflyktninger i 2021. Jeg er glad for at hun til slutt måtte gi seg begge kravene.

LES OGSÅ: Støre-forslag truer friskolene

Ikke glad for avgiftskutt

Men politikk handler om kompromisser. For å få samlet et flertall må man gi og ta. Frp måtte også få noen seire for å støtte budsjettet. De fikk blant annet gjennomslag for kutt i avgiftene på sukker, snus og alkohol. Dette var ikke en politikk KrF ønsket seg. Vi vet at det er en sammenheng mellom pris og forbruk, og at alkohol utgjør en stor folkehelseutfordring.

LES OGSÅ: Forslag til endringer i valgloven: Vestfold kan få én til på Stortinget

Samtidig vil neppe en prisreduksjon på 1,4 kr for en halvliter øl føre til de helt store endringene, og jeg er glad for at hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Selv om vi nå har forhandlet om budsjett og annen politikk med Frp gjennom syv år, har vi fremdeles et vinmonopol, reklameforbud for alkohol og fornuftige salgs- og skjenketidsbestemmelser.

Man må velge sine kamper. Denne gangen valgte KrF å ta kampen for familier i Norge med dårlig økonomi, for verdens fattigste, og for mennesker på flukt. Jeg er glad for at vi fikk en budsjettenighet vi kan stå for.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.