Overfallet på Ukraina er et resultat av at det autokratiske styret i Russland ikke kan godta at et naboland viser vei mot demokrati, sjølråderett og europeisk tilhørighet. Ukrainerne betaler en høy pris når de forsvarer disse verdiene som er så viktige for oss, og vi må gi dem den støtta de trenger i kampen. I Tønsberg skal vi fortsatt stille opp – i bygd og by!

LES OGSÅ: Hva gikk galt for Russland?

Blodige kamper

Vi har sett hvordan det ukrainske forsvaret klarte å holde på Kyiv og Kharkiv, at Kherson blei frigjort og at Russland ikke klarte å ta makta i landet. Men vi har også sett de enorme ødeleggelsene og lidelsene i det erobra Mariupol, drap på sivilbefolkninga i Butsja og de stadige rakettangrepa på sivil infrastruktur i hele Ukraina.

Sjøl om fronten i Øst-Ukraina den siste tida nesten ikke har endra seg, er kampene som pågår, de blodigste til nå i krigen. Det vil fortsatt komme mange ukrainske flyktninger til Norge og til oss i Vestfold.

LES OGSÅ: Er Norge i krig?

Kampen om demokrati

Vi er enige med dem som peker på at Russlands krig mot Ukraina handler om frykt for demokrati. Det er ingen reelle militære motiver for en krig mellom Ukraina og Russland. Den russiske hæren er mange ganger større enn den ukrainske, og Ukraina har verken evne til, eller ønske om, en angrepskrig mot Russland. Det eneste i Ukraina som har vært en trussel mot Putins regime, er utviklinga i et demokratisk Ukraina som velger en annen vei enn det autoritære styresettet i Russland.

LES OGSÅ: Jan flyttet til Tønsberg som 16-åring – nå leder han Wagner-gruppens «nynazistavdeling» i Ukraina

Putins 22 år ved makta har vært prega av drap på journalister, politiske motstandere og avhoppere, ja, til og med drapsforsøk på ukrainske presidentkandidater. Pressefriheten er sterkt innskrenka, internett blir sensurert, og russere hindres i å organisere seg i et fritt foreningsliv.

Angrepet på Ukraina i 2022 er den største krigen utenlands under Putin, men ikke den første. Georgia blei invadert i 2008, deler av Ukraina har vært invadert siden 2014, og terrorbombinga av sivile mål er kjent fra Russlands krigføring i Syria til støtte for Assad-regimet der. Regimene i Kasakhstan og Belarus har også fått russisk hjelp til å slå ned demokratibevegelser.

LES OGSÅ: Rødts sanne ansikt

Krigen gjelder også oss

Storkrigen får langtrekkende konsekvenser for Europa, også økonomisk. Det er viktig at vi har ei regjering som møter disse utfordringene med kraftfulle tiltak. Vi må likevel ikke glømme at kampen gjelder fred, trygghet og sjølråderett i et demokratisk Europa, og at det er ukrainerne som betaler den høyeste prisen.

Mange ukrainske flyktninger kom til Tønsberg-området allerede i fjor vår, og Tønsberg kommune bosatte 210 flyktninger i 2022. Det er det største antallet noensinne for vår kommune, men nå har et samla kommunestyre sagt at vi skal ta imot 240 i 2023.

LES OGSÅ: Krigen har splittet familien til Natalia (63): – Datteren min sier at jeg er en forræder

De som kommer hit, skal få et sted å bo, skole, helsetjenester og muligheter til å arbeide. Vi er trygge på at Tønsberg-samfunnet vil fortsette å vise seg fra si beste side.

Ei gruppe skal ha en særlig takk for arbeidet sitt i vårt område: Det ukrainske senteret, med lokaler i Storgaten – My razom / Vi sammen. Ved senteret, med Iliana Shkliarova og Anastasia Smyk i spissen, hjelper ukrainerne hverandre med turer, informasjon og et sted å møtes, og ulik støtte til Ukraina blir samordna gjennom senteret. Oseberg Vikinglag har gjort en stor innsats, og flere andre organisasjoner og frivillige deltar med avgjørende bidrag.

LES OGSÅ: Heimevernet skal styrkes

Neste 24. februar håper vi å kunne feire et fritt, sjølstendig og demokratisk Ukraina. Slava Ukrajini – ære til Ukraina!