De brukte 28 milliarder kroner hvert eneste år for å kjøpe varer og tjenester til helseforetakene. Det var så mye penger at staten hadde lagd et eget regelverk, anskaffelsesregelverket, som skulle sikre at pengene ble brukt på riktig måte. I dette regelverket sto det:

«Loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.»

Effektivitet, integritet og tillit var fine ord, men det var ikke alltid like lett å forstå hva de egentlig betød. Derfor hadde Sykehusinnkjøp også skrevet noe om seg selv:

«Helseforetaket skal sørge for at anskaffelsene skjer på korrekt og samfunnsansvarlig måte.»

Fullt av pågangsmot utlyste Sykehusinnkjøp i 2019 en anbudskonkurranse for å kjøpe ambulanser til en verdi av 600 millioner kroner. Ganske raskt skulle det vise seg at det var vanskelig å opptre korrekt og samfunnsansvarlig. Ambulansene som ble levert hadde en liten ulempe: Det var ikke lov å sitte i behandlersetet og behandle pasienter mens ambulansen kjørte. Mange vil nok si at det er for utrolig til å være sant, men som i de fleste eventyr har eventyret mange gode medhjelpere som bidrar til at det umulige blir mulig.

LES OGSÅ: Tønsbergs Blad avslørte at ambulansesetet kan være livsfarlig. Nå tar regjeringen grep

235 krav

Sykehusinnkjøp hadde snakket vel og lenge med en ekspertgruppe; landets fremste eksperter som visste hvordan man skulle bruke ambulansene. Etter lange møter med både ekspertgruppen og spesialrådgivere hadde de laget en enda lengre liste med hele 235 krav til ambulansene. Noen av kravene var tekniske og sikkert vanskelig å forstå for mange:

* Ambulansene skal kunne brukes som ambulanse i Norge.

* Ambulansene skal oppfylle alle nasjonale lover og forskrifter.

* Sikkerhet for alle skal ha høyeste prioritet.

* Det skal blant annet være et behandlersete ved hodeenden av båren.

* Behandlersetet skal ha et sikkerhetsbelte som er langt nok til at behandler kan nå pasientens hode.

Alle var enige om at noe av det viktigste var at ambulansen faktisk skulle kunne brukes som ambulanse. For å være enda mer sikre på dette, hadde Sykehusinnkjøp bestemt at de første ambulansene skulle godkjennes av eksperter og spesialrådgivere som selv skulle kontrollere at ambulansene var nøyaktig slik de var i tilbudet.

LES OGSÅ: Om godkjenning og bruk av ambulanser

Men da kontrakten var signert og ambulansene levert og godkjent av Sykehusinnkjøp, viste det seg at ambulansene likevel ikke var sånn som de hadde blitt tilbudt. I dokumentene fra Statens vegvesen kunne man se at setene var byttet ut og ikke var de samme som var tilbudt. De rareste var at behandlersetet hadde endret seg fra å være et sete til å bli en pute som det ikke var lov å sitte på når ambulansen kjørte. Sikkerhetsbeltet var heller ikke lov å bruke, fordi det var ikke testet og godkjent.

Det viste seg at både ekspertene og spesialrådgiveren var så utslitte etter at de hadde funnet på alle kravene, at de ikke hadde klart å følge opp at ambulansene innfridde kravene de selv hadde stilt. Nå var gode råd dyre, for ingen av ambulansene som var levert kunne brukes slik de hadde bestemt. Men plutselig fikk noen en god idé:

– Vi har funnet løsningen! Hva om behandlerne bare bruker behandlersetet når ambulansen står stille? Da trenger det jo ikke å være godkjent!

Det syntes alle var lurt, og Sykehusinnkjøp fulgte ivrig opp med å tilføye:

– Ja, og når pasientene er skikkelig syke, bruker vi det likevel. Da kan vi jo bare kalle det nødrett!

LES OGSÅ: Alvorlig forvirring

Uventet vending

Glade og fornøyde med at de endelig hadde funnet løsningen, fortsatte de som om ingen ting hadde skjedd, helt til noe uventet skjedde. Noen hadde nemlig våget å spørre om hvordan ambulansene kunne bli godkjent når de ikke oppfylte de nasjonale lover og forskrifter? Dette hadde verken ekspertene, Tønsberg trafikkstasjon eller Sykehusinnkjøp et godt svar på, så de bestemte seg for ikke å svare. Det varte og rakk, men så kom plutselig Tønsbergs Blad på banen, og da fant de ut at de måtte svare likevel. I et leserinnlegg sa de at det fantes egne regler for behandlersetet, uten at de ville si hvilke regler dette var. Men så en dag kom KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) på banen, og da måtte de svare likevel:

– Vi bruker unntaksbestemmelsen i kjøretøyforskriften § 18–1 som sier at behandlersetet ikke trenger å være godkjent.

LES OGSÅ: Regjeringen må ta stilling til potensielt trafikkfarlige bilstoler etter TBs avsløring: – Det blir fort veldig dyrt

Det skulle imidlertid vise seg at noen hadde gjort noe smart som verken ekspertene, Tønsberg trafikkstasjon eller Sykehusinnkjøp hadde tenkt på: De hadde lest forskriften! Det var lurt, for i forskriften som Sykehusinnkjøp og ekspertene brukte, sto det på den første siden:

«Kjøretøyforskriften gjelder kjøretøy som er registrert første gang i Norge i perioden 1. januar 1995 til 14. september 2012.»

14. september 2012 er jo lenge siden, og det viste seg at Statens vegvesen hadde laget en ny forskrift da den gamle gikk ut, og de kalte den nye forskriften for bilforskriften. I den var det ingen unntaksbestemmelser for sitteplasser i ambulanser. Tønsberg Trafikkstasjon hadde i mellomtiden oppdaget at de hadde brukt feil forskrift i mange år, og nå visste de ikke sin arme råd og måtte spørre om hjelp. Statens vegvesen svarte raskt:

Kjøretøyforskriften §18-1 ble borte fra den 15.09.2012, og skal ikke brukes etter denne datoen.

LES OGSÅ: Ser mellom fingrene på bruk av ulovlige og potensielt livsfarlige seter: – Venter på beskjed

Ikke lovlige

De skrev videre at hvis sitteplassene ikke var godkjente var det heller ikke lov å bruke dem. Da skulle man kanskje tro at det var enden på eventyret, og at alle var enige om at reglene heretter måtte følges. Men så enkelt var det ikke, for underveis hadde både ekspertene, Tønsberg trafikkstasjon og Sykehusinnkjøp bestemt seg for å gjøre noe som var enda bedre enn å fikse problemene: De kunne bare skylde på hverandre.

– Vi har aldri sagt at behandlersetene er lov å bruke når ambulansen kjører, men bare når ambulansene står stille, sa Tønsberg trafikkstasjon.

– Ambulansene er godkjent av Statens vegvesen, og hvis noen mener noe annet, så er ikke det vårt problem, sa Sykehusinnkjøp.

– Det er de som bruker ambulansene som selv må finne ut hvilke seter som er lov å bruke, sa Statens vegvesen.

Og slik endte eventyret om da Sykehusinnkjøp kjøpte ambulanser som ikke var lov å bruke til det de egentlig skulle brukes til: Å behandle pasienter fra behandlersetet når de kjører. Historien er riktignok ikke helt ferdig enda, for hver eneste dag sitter det en ambulansearbeider i behandlersetet. Hvis det skjer en ulykke blir det et nytt kapittel i eventyret. Og da er det ikke sikkert at det hjelper å skylde på hverandre.