Det er ganske vanlig at drager elsker gull, men denne dragen var litt spesiell. Han ville ikke bare fylle opp grotta si med skatter, men han ville fylle opp en stor øy med gull! Han kjøpte øya, som det var gravd litt i fra før, og gravde seg et dypt, dypt krater og fylte det. Når han kom over enda mer gull, så gravde han det bare enda dypere ned i øya. Han planla å grave seg helt inn til sentrum av jordkloden før han var fornøyd. Og så ville han lage et fjell av gull på toppen av øya til slutt. Dragen gledet seg!

Når dragen ikke fant mer gull i landet, ble han så rasende at han tvang alle landets alkymister til å lage mer gull av giftig avfall fra alle verdens land. Dragen ble rikere og rikere og landets mektige klappet dragen på halen, fordi de likte rike drager. Både regjering og miljømyndigheter i landet var nemlig smittet av dragesyken, og kunne ikke se miljøskadene dragen lagde.

Så en dag oppdaget kongene i de andre landene hva dragen egentlig holdt på med. De hadde trodd at dragen voktet gifta vel, men dragen, Bellona og Norge hadde lurt dem alle sammen. Nå oppdaget de, en etter en, at det giftige avfallet deres ble gjort om til giftig gull og bare deponert og gravd ned. Først Storbritannia, så Sverige ristet på hodet og mente at dette var gammeldags. De ville ikke lenger sende giftig flyveaske til Norge, men ville heller at det giftige avfallet til menneskene skulle renses med ny teknologi og ikke lenger dumpes for så å forgifte naturen.

Da folket i Norge endelig skjønte hva som foregikk, at det dragen drev med ikke kunne fortsette, krevde de at de nyvalgte politikerne skulle bli behandlet for dragesyke. De krevde at miljømyndighetene måtte få nytt og rent mel i posen, sånn at bedrifter som ga giftig syre til dragen heller måtte rense den selv. Det ble jo Kronos Titan faktisk pålagt for mer enn en menneskealder siden, før myndighetene ble syke og glemte det helt. Folket fikk politikerne til å jage dragen bort fra Langøya, og beskyttet det lille som var igjen av den. De visste at de for all fremtid måtte passe på gifta som var gravd dypt ned midt i den syke Oslofjorden, men nå ble det i det minste ikke et giftig fjell på toppen av øya. Det ble også bestemt at dragen aldri fikk grave ned gull i øyer eller grotter noe sted i landet igjen. For man kunne aldri vite om gullet var giftig eller ikke. Drager er som kjent ikke til å stole på.

Og snipp, snapp, snute, så er eventyret om Gjelstens Noah forhåpentligvis snart ute!