Gå til sidens hovedinnhold

Arve kan ikke gå - her hopper han fra 12.500 fot

Artikkelen er over 5 år gammel

– Jeg har alltid drømt om å hoppe i fallskjerm, selv om jeg ikke kan gå, sa Arve Dihle. Nå har drømmen gått i oppfyllelse.

Lørdag morgen satt tre spente personer på Jarlsberg flyplass rett utenfor Tønsberg. Kari Kjelskau, Arve Dihle og Helle Magnerud skulle alle sammen hoppe i fallskjerm for første gang i livet. «Fallskjermjomfru» kalte Helle seg.  Alle sammen er med i Landsforeningen for ryggmargsskadde (LARS). Sammen med 20 andre fikk de i helgen mulighet til å gjøre drømmen til virkelighet.

Mange tilbud

Landsforeningen for ryggmargskadde (LARS) er en frivillig organisasjon for mennesker med ryggmargskadde. De fleste av medlemmene har alvorlige lammelser og er permanente rullestolbrukere. Nylig fikk de støtte fra Extrastiftelsen til et medlemsprosjekt utenom det vanlige, nemlig fallskjerm tandemhopp. Det har vært hoppet med mennesker med lammelser før, men ikke på en så stor skala etter det LARS har blitt fortalt. Hele 23 rullestolbrukere tok mot til seg og hoppet.

Tidligere i år har medlemmene også fått tilbud om å fly med seilfly. Arrangementet ble gjennomført sammen med Tønsberg Fallskjermklubb som er Norges mest erfarne på tandemhopp.

Spente deltakere

Arve og Kari er dagens første som skal hoppe fallskjerm tandemhopp. (Saken fortsetter etter bildeserien)

Bildeserie

Wooooooohoooooo! Sommerfugler i magen!

 

– Jeg har alltid drømt om å hoppe i fallskjerm, men hvem skulle trodde jeg skulle bli fallskjermjeger etter jeg hadde passert 60 med god margin?, sier Arve på 63 år og ler. Han både gruer og gleder seg til å hoppe ut av flyet.

De har erfarne instruktører med seg på laget. Jørgen Kaarvaag er ansvarlig tandeminstruktør, og er den eneste i Norge som har lisens til å hoppe med folk med funksjonshemninger. Først går de gjennom en rekke instruksjoner for hvordan de skal oppføre seg i luften og hvordan de skal bevege seg. De som ikke har førlighet i bena får ekstra seler som skal hjelpe dem å holde beina i 90 grader.

I lufta.

Etter instruksjoner bærer det til flyet. Kari, som ble skadet i ryggen for to år siden, kommer seg fram via krykker. Arve sitter i rullestol og kjører for egen maskin. Begge får hjelp med å komme seg inn i flyet, og plutselig er hoppet nært forestående. Ansiktsuttrykk vitner om ambivalente følelser. Så lukkes døren igjen og flyet tar dem med opp i høyden. Med i flyet er det tandemhoppere og filmere.

20 minutter ser vi flyet som en liten prikk høyt oppe på himmelen. Flere prikker kommer til synet. Først som små knappenålshoder, så folder de fargerike fallskjermene seg ut. Etter hvert aner vi menneskene under. Først lander de som filmer i rask rekkefølge. Til slutt lander først Kari, og så Arve. Landingen går smertefritt.

Veldig kult

– Det var skikkelig gøy, er det første Kari sier. Hun sitter på bakken i gresset med fallskjermen spredt ut rundt seg. Noen er på vei for å hente krykkene hennes.

Også Arve er fornøyd.

– Det vi var oppe i flyet gikk det plutselig opp for meg at nå var det ingen vei tilbake, sier en oppspilt Arve.

– Jeg fikk sommerfugler i magen kan du si. Men det gikk bra og jeg hadde det ordentlig gøy.

Instruktør Kaarvaag er fornøyd med Arves innsats.

– Alt gikk bra. Hoppet, i lufta, landingen. Det gikk strålende.

Borte hos Helle igjen sier Kari seg fornøyd.

– Jeg er ganske høy på adrenalin nå. Det kunne jeg tenke meg å gjøre igjen.

Kommentarer til denne saken