Det er gjennom år reist stor bekymring for fjordens ve og vel. Nå må vi snu bekymringen og den gode tanken til iverksettelse av konkrete tiltak som monner. Som ordfører i Færder har jeg et inderlig ønske om at vi som kommune skal fremstå som et fyrtårn i redningsarbeidet. Vi kan selvsagt ikke gjøre det alene. Redningen må skje gjennom et felles løft – kall det gjerne et spleiselag – mellom staten, kommunene og fylkene rundt fjorden, og ikke minst innbyggerne.

Færder kommune har tatt initiativ til en felles redningsaksjon for Oslofjorden, og vi er veldig glad for at alle kommuner og fylker rundt Oslofjorden har sluttet seg til Oslofjord-aksjonen. Vi har allerede hatt et møte med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), og der understreket vi behovet for snarlige tiltak og tilførsel av ressurser. Det er helt avgjørende at staten kommer på banen – både som regulerende myndighet og med penger. Det er utvilsomt av stor nasjonal interesse at livet kommer tilbake i Oslofjorden.

LES OGSÅ: Går videre med renseanlegg: – Ja, det er dyrt – men dette må på plass

Fem hovedområder

Redningen av Oslofjorden er et sammensatt og komplekst saksområde. Vi har i første omgang valgt å konsentrere oss om fem hovedområder. I korte trekk kan områdene inndeles slik:

1) Bygging av nitrogenrenseanlegg. Dette er anlegg som fjerner nitrogen – primært fra urin – slik at dette ikke slippes ut i fjorden.

2) Oppgradering av vann- og avløpssystemene i kommunene. Dette vil hindre lekkasjer og avrenning til fjorden fra kloakken vår.

3) Etablering av kantvegetasjon – vil dempe avrenningen fra landbruket til vassdragene og fjorden.

4) Forbud mot tømming av septik fra båter. Dette krever bygging av tømmestasjoner, slik at de er lett tilgjengelige.

5) Opprettelse av fiskeforbud og bevaringssoner. Det vil gi fiskebestandene ro, slik at de kan reetablere seg.

LES OGSÅ: Selunge var hardt angrepet av lungeorm – Odd Arne har sett flere avmagrede seler i vinter

Vi er i gang lokalt

Færder kommune har allerede satt i gang arbeidet. Helt siden starten av 2000-tallet har vi jobbet intensivt med oppgradering av vann- og avløpssystemet i kommunen. Alle som har kjørt rundt i Færder de siste årene, har merket anleggsmaskinene og trafikken som er hindret på grunn av arbeidet. Fornyingen av systemet vil pågå i mange år fremover, og vi har investert store summer.

Vi planlegger nå i samarbeid med Tønsberg å bygge et nitrogenrenseanlegg. Det er ikke vedtatt bygget ennå, men jeg mener det er helt nødvendig – uavhengig av statlige støtteordninger og eventuelle krav fra staten eller EU. Et foreløpig estimat er at det vil koste mellom 600 og 800 millioner kroner. Det er en veldig stor sum, men så bor det også mange mennesker her som skal dele på utgiften. Dersom staten gir støtte til bygging, så reduseres belastningen på innbyggerne, men dette er usikkert, og jeg tror uansett vi må erkjenne følgende: Det vil koste både kommunen og innbyggerne å redde Oslofjorden.

LES OGSÅ: Bare ruiner står igjen av akvariet på Verdens Ende. Men nå har arkitekten store planer

Båtseptik og fisk

Færder kommer i nær fremtid til å kontakte båtforeningene i kommunen for å få i gang et samarbeid for etablering av tømmestasjoner for fritidsbåter. Så langt er det etablert tømmestasjoner i Tenvik og på Verdens Ende, men vi ønsker langt flere stasjoner. Det må være enkelt for båtfolket å tømme septik, og målet bør være å etablere en tømmestasjon i alle større havner.

Når det gjelder fiskeforbud og bevaringssoner, styres ikke dette lokalt. Her må staten komme på banen og, i samarbeid med fiskeriorganisasjonene, komme opp med løsninger som gjør at økosystemene får ro og kan reetableres. Det har over tiår blitt fisket «nedover» i næringskjeden, slik at det i dag nesten ikke er fisk i fjorden. Fisken kan komme tilbake, men da må den få ro.

LES OGSÅ: Oslofjorden - vårt døende stebarn?

Det er også helt nødvendig med statlige retningslinjer for kantvegetasjon mot vassdrag på dyrka mark. Vann fra hele østlandsområdet renner ut i Oslofjorden, og vi må få like regler for alle kommuner. Det hjelper lite hvis vi i Færder vedtar vegetasjonssoner rundt våre vassdrag, dersom de andre kommunene ikke gjør det samme. Det vil dessuten gi våre bønder andre rammebetingelser enn bønder i andre kommuner.

Vi står foran en formidabel oppgave som vil ta tiår å løse. Den vil koste mye, og det vil merkes både for stat, kommune og for vanlige folk. Men vi har egentlig ikke noe alternativ, og heldigvis så er det håp. Dersom vi iverksetter nødvendige tiltak, så vil barnebarna våre få oppleve det samme som min generasjon opplevde: En levende fjord med et sunt økosystem.