Gå til sidens hovedinnhold

Færder kommune og posisjonens retningsvalg

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et enstemmig formmansskap i Færder kommune anbefaler kommunestyret å vedta at Færder kommune selger den 8 mål store tomta der den nedlagte Skallestad barnehage har stått tom og ubenyttet i en årrekke.

Tomta forutsettes å kunne reguleres til 20 – 30 boliger. Inntekten fra salg av tomta forutsettes avsatt på kapital/-investeringsfond.

Dette høres i utgangspunktet fornuftig, men rimer dårlig med en offensiv boligpolitikk for tilrettelegging for at unge i etableringsfasen kan tilbys tomter og / eller ferdigstilte boliger til selvkost på spesielt gunstige vilkår, for eksempel på vilkår OBOS tilbyr på leie / eie basis der beboer kan leie innledningsvis, spare opp egenkapital med sikte på å kunne kjøpe boligen for opprinnelig pris på et for beboeren passende tidspunkt.

Dette er i praksis en variant av den modellen som ble benyttet på 50-tallet og frem til 80-tallet med oppkjøp av boligarealer og videresalg i kommunal regi av ferdig regulerte boligtomter med infrastruktur til selvkost, men som opphørte da høyresiden fikk gjennomslag for å fristille hele boligmarkedet fra alt som het prisregulering og offentlig tilrettelegging.

Vi har i mange år sett resultatet av denne politikken der det er nærmest umulig for unge i etableringsfasen å skaffe finansiering til en anstendig familiebolig uten bistand fra foreldre eller ved arv, et forhold som stadig forverres. Dette gjør at svært mange yngre som etablerer familie eller av andre grunner ønsker å flytte inn i egen bolig, ikke når sine drømmer.

Vi som har vært med på den enorme velstandsutviklingen og prisutvikling og derved den store formuesutviklingen i Norge siden 60-åra, har i praksis trukket stigen opp etter oss slik at våre etterkommere virkelig må slite for å komme inn på boligmarkedet.

Slik kan det ikke fortsette om den særnorske selveiermodellen, også kalt selveierdemokratiet, dvs at det å eie egen bolig er et gode av særdeles høy verdi, skal kunne opprettholdes.

Dette fører fram til spørsmålet om hvordan det lokalt legges til rette for at unge i etableringsfasen med egne midler og ikke bare dem med over gjennomsnittet velstående foreldre, kan komme inn på boligmarkedet.

Jeg har derfor tidligere utfordret ordfører Jon S. Andersen som om han vil ta initiativ til å tilby unge i etableringsfasen å kjøpe boligtomter av kommunen. Dette ville vært en politisk kursendring Arbeiderpartiets største høvding fra Nøtterøy ville vært stolt av.

Det er i denne sammenheng jeg gremmes over at Færder kommune ufortrødent fortsetter høyresidens iver for profittmaksimering slik at kommunale tomtearealer selges til høystbydende eiendomsutviklere for at disse kan bygge og selge boliger videre til maksimal markedspris der kun godt formuende har mulighet til å kjøpe.

Dette vil for de aller fleste være kjøpere som selger andre tilsvarende dyre boliger, boliger som førstegangsetablerere i sin alminnelighet heller ikke har råd til å kjøpe og derfor ikke vil ha noen positiv virkning på forgubbingen i kommunen.

Det er bra at Færder kommune har avsatt et begrenset areal på Roppestadkollen til sosial boligbygging. Men dette monner lite samtidig som denne saken av ukjente årsaker står i stampe, sannsynligvis på grunn av mangel på politisk vilje.

Dette har sannsynligvis sin årsak i mangel på en progressiv sosial boligpolitikk hvilket kler Arbeiderpartiet svært dårlig.

I et større perspektiv er det også uklart om Færder arbeiderparti har noen som helst strategi med sikte på å utnytte den politiske muligheten som ligger i det mandatet folket ved sist kommunevalg ga Arbeiderpartiet og deres samarbeidspartnere. Den samarbeidsavtalen med et tyvetalls tiltak som disse partiene sluttet seg til etter sist kommunevalg og som var grunnlaget for fordeling av politiske (makt)posisjoner og som må sies lovte godt, er åpenbart ikke verdt papiret den er skrevet på.

Jeg tør her vise til det famøse, opprinnelige gigaprosjektet for ny fastlandsforbindelse med skyhøy bompengeavgift som ordføreren i spissen for Arbeiderpartiet ivret for. Like ille er ordførerens kamp for at leilighetsprosjektet i hundremetersonen på Hjemseng skal realiseres for at de mest formuende skal få anledning til å bosette seg i sjøkanten.

APs nei til eiendomsskatt med div dramatiske og uverdige usosiale og usolidariske budsjettkutt sier også sitt. At ordføreren gleder seg over kommunens regnskapsmessige overskudd i 2020 fremstår mer uverdig enn gledelig.

Jeg kan ikke se at ordfører Jon S. Andersen, Færder Arbeiderparti og de øvrige samarbeidspartiene har maktet å gjennomføre noe som helst annet enn rendyrket høyrepolitikk og på den måten skuslet bort den historiske muligheten til et politisk skifte.

Slik det nå fortoner seg, ser jeg ingen forskjell fra det mangeårige borgerlige hegemoniet på Nøtterøy. Det politiske regnskapet står så langt til stryk.

Det er på høy tid ordfører Jon S. Andersen redegjør for posisjonens politiske prosjekt. Dette vil ha stor verdi med sikte på neste kommunevalg og nominasjonsprosessen forut for valget.

Kommentarer til denne saken