Hvorfor håndheves byggeforbudet i strandsonen så strengt?

Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Fylkesmannens praktisering av byggeforbudet i strandsonen har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Mange spør hvorfor vi håndhever byggeforbudet så strengt. Er ikke det i strid med regjeringens ønsker om å styrke det lokale selvstyret, er blant spørsmålene som blir stilt.

100-metersbeltet langs sjøen er av verdi for langt flere enn dem som bor i den enkelte strandkommune. Det har nasjonal interesse. Stortinget har derfor bestemt at det skal være byggeforbud i 100-metersbeltet. I 2017 understreket stortingsflertallet at det ikke skal være opp til den enkelte kommune å bestemme om en sak er av nasjonal interesse. I strandsonen er det også Fylkesmannen som skal ta denne vurderingen. I statlige planretningslinjer har regjeringen understreket at byggeforbudet skal praktiseres strengt i Vestfold og Telemark, og at dispensasjoner skal unngås.

Når Stortinget har vedtatt et byggeforbud i 100-metersbeltet, legger det begrensninger på det lokale selvstyret. Kommunen kan ikke gjennom lokalpolitisk skjønn sette Stortingets vedtatte forbud til side. Fylkesmannen er Stortinget og regjeringens representant i fylket. Vår oppgave er blant annet å påse at kommunene ikke opererer i strid med Stortinget og regjeringens politikk. Plan- og bygningsloven åpner for at kommunen kan gi dispensasjon fra byggeforbudet.

Det er imidlertid to strenge vilkår som begge må være oppfylt før kommunene kan velge å gi dispensasjon. Dette er to vilkår Stortinget så sent som i 2017 aktivt ønsket å beholde. For det første kan dispensasjon ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Hensynene bak byggeforbudsbestemmelsen er at det i 100-metersbeltet skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Og da er det fordelene og ulempene for natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser som er utgangspunktet, ikke fordeler og ulemper for den som eier eiendommen. Bare når disse to vilkårene er oppfylt, kan kommunen velge om den vil gi dispensasjon. Det er først da det lokalpolitiske skjønnet kommer inn i bildet. Det fremgår tydelig av lovens forarbeider.

Men hvem bestemmer hva som skal til for at de to vilkårene er oppfylt? Når blir hensynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser «vesentlig tilsidesatt»? Når er fordelene for de allmenne interesser «klart større enn ulempene»? Det er kommunenes plikt å vurdere om de to vilkårene er oppfylt. Kommunene er plan- og byggesaksmyndighet, og det er kommunenes ansvar å behandle søknader i tråd med lovens rammer.

Vurderingen av om de to vilkårene er oppfylt er et såkalt rettsanvendelsesskjønn, og ikke et fritt, lokalpolitisk skjønn.

Når Fylkesmannens miljøavdeling vurderer at en dispensasjon er i strid med nasjonale interesser i 100-metersbeltet, betyr det at miljøavdelingen mener at ett eller begge vilkår ikke er oppfylt. Dersom kommunen likevel innvilger en dispensasjon, skal miljøavdelingen klage på kommunens vedtak.

Fylkesmennenes juridiske avdelinger behandler klager på kommunenes vedtak. Når miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark klager på en kommunal dispensasjon, er det Fylkesmannens juridiske avdeling i et annet fylke som avgjør klagen. I klagebehandlingen vurderes kommunens rettsanvendelsesskjønn. Avgjørelser i utallige klagesaker, der juridisk avdeling i Agder og tidligere Østfold har vurdert om de to vilkårene er oppfylt, er viktige for de vurderinger miljøavdelingen i Vestfold og Telemark gjør.

Fylkesmannens miljøavdeling i Vestfold og Telemark ønsker å være forutsigbar og tydelig. Vi samarbeider med kommunen for å tydeliggjøre det lokale handlingsrommet. Vi er derfor i gang med å lage en veileder og sjekkliste for behandling av saker i strandsonen. Vi har vært på befaring og sett på eksempelsaker fra kommunene. Det er også avholdt en rekke møter med rådmennene og planavdelingene. Vår oppgave er å bistå, veilede og av og til korrigere kommunene.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.