«Regjeringen tar ansvar for Viken-oppløsning,» melder NRK, og «regjeringa vil betale for alle fylkesskilsmissene, bekrefter Vedum.» På spørsmål svarer Vedum at han går lenger i sine pengeløfter enn det regjeringen har gjort tidligere. «Ja, jeg gjør det. Og jeg opplever at noen bruker dette som litt skinnargument for at oppløsningen skal være vanskelig.»

Ja, mange har lagt merke til at politikere som før valget var klart mot tvangssammenslåingen, nå har «kommet i tvil.» Og skylder på at det blir dyrt. Realiteten er vel heller at de nå sitter godt i svært godt betalte stillinger og ikke orker «maset» med oppbrudd – akkurat slik Erna tenkte det ville gå. Og her må det være tillatt å nevne at de personlig vil tape penger ved oppløsning fordi godtgjørelsen i dette Fylkestinget er spesielt høy, betalt av våre skattepenger. Fylkesordfører Terje Riis-Johansen (Sp) mottar 110 % av stortingslønn mens leder av hovedutvalg får 900.000 kr – i Vestfold var dette en 20%-stilling. Nestleder Løkslid (Ap) får 987.000 kroner pluss 200.000 som Aps gruppeleder. I Fylkestinget i fjor protesterte tidligere ordfører Petter Berg mot «fylkespolitikernes fete lønn,» men lønnsfesten bare fortsetter. Og 41 ledere på milliontoppen har poppet opp.

At skilsmissen blir dyr er altså ikke et argument. I Finansdepartementets brev om dette heter det at «tvangssammenslåtte fylkeskommuner som ønsker å utrede deling» kan få 100.000 kr til dette. De kan også få 200.000 kr til innbyggerhøring, ved «folkeavstemning, opinions- eller spørreundersøkelse …» Og når det gjelder merkostnader ved oppløsning, vil regjeringen kunne avtale ytterligere bidrag.

Les også

Slaget om Vestfold og Telemark: Avgjørelse i desember

14. desember skal Fylkestinget avgjøre om det blir folkeavstemning. Det må det bli. De er valgt av oss, og skal være folkets tjenere. Det skulle bare mangle at de ikke vil høre vår mening! Nå skal det være vanlige folks tur, og vi vanlige folk vil gjerne få komme med vår mening – og den bør Fylkestinget respektere. Dette bør Ap stemme for, etter valgkampens tallrike utsagn fra Støre om å lytte til folket. Så lytt!

Så til noe rart. Senterpartiet i Vestfold sier nei til folkeavstemning. Et sjokk! Og det etter at Sp i uker og måneder før valget hadde hamret løs mot sentralisering og for folkeavstemning og oppløsning av tvangssammenslåtte fylker. Sp har programfestet folkeavstemning, og alle stolte på det – nå er Sps velgere i Vestfold holdt for narr. Og begrunnelsen for å motarbeide denne hovedsaken for Sp er at dette er «unødvendig». Altså: Det er unødvendig å høre folkets mening. Mens Telemark Sp derimot opptrer redelig og vil ha folkeavstemning.

Men: Ingen av fylkeslagene vil si om de vil oppløse storfylket – nesten utrolig!

Arbeiderpartiet ser ut til å fortsette sin tradisjonelle sentralisering. Mens Vedum i valgkampen gang på gang sa at de gamle fylkene må få stemme hver for seg, for når det er to partnere, og den ene ikke vil, da blir svaret nei. Dette stoppet Ap i Hurdalsplattformen ved å tvinge gjennom at det er tinget i det nye fylket som avgjør og ikke to parter hvor den ene kan si nei. Ap vil som før ha store enheter, og Vedum måtte åpenbart bøye seg. Fristen for å søke ble satt til 1. juli, men så plutselig forandret til 1. mars. Og straks kom det utsagn om at tiden ble for knapp, de ville ikke rekke det – akkurat det Ap ønsket. I Viken stemte Ap før valget for oppløsning – vi får se om de holder løftet. Men når det gjelder liten tid, så sier fylkesrådsleder Jacobsen (Ap) der at dette vil de rekke.

Så da behøver de ikke unnskylde seg med «kort tid» her heller. For nå faller Ap og Sp på målingene.

Hvorfor oppløse fylket? Grunnene er blant annet sentralisering, lenger avstand til myndighetene, mer pendling for fylkesting og ansatte, mer forurensing og reisegodtgjørelse, overnatting. Et mindre fylke er mer oversiktlig, representantene kjenner området og folk kjenner dem, og administrasjonen er her. Ved stordrift mister man smådriftsfordelene hvor alt er lettere og raskere, samhandlingen er enklere, mindre byråkrati. Med større enheter tar alt lengre tid, flere ledd. Og økt byråkrati. I tvangssammenslåtte kommuner har byråkratiet økt med 12,5 %, mot ellers 7,8 %. Slik er det nok også i fylkene.

I oktober forteller ansatte til TB at de er slitne og frustrerte. Og mens mange folkevalgte sier de ikke vil oppløses av hensyn til de ansatte, så sier ansatte, både på fylkeshuset i Skien og Tønsberg, at de ville jobbet bedre hver for seg. Storfylket har ikke ført til mer effektivitet eller bedre tjenester, mange mistrives, og 20–30 har sluttet. I Vestfold kunne man jobbe rett mot kommunene, nå må ledelsen først godkjenne. Og enkle ting som ble gjort på kort tid tar nå flere uker.

Vi trenger en folkeavstemning!