De første månedene i byen følte jeg meg som persona non grata. Jeg tror bare vi begynte på feil fot. Jeg tror bare det er en misforståelse. Du skjønner. Jeg har en hund, og hun går uten bånd. Og jeg har aldri før møtt så mange stramme liner og nervøse eiere før nå. Kjeften jeg har fått for å gå uten bånd har vært uten like. Jeg har gått uten bånd på min hund opp og ned Bogstadveien i Oslo i flere år uten å fortrekke en mine. Min lille spanieltispe er et fritt individ, et reisefølge og en venn. men ja, først og fremst en hund!

Jeg er høylytt som person, og jeg elsker å slå av en prat med Ola, som er fra Munkerekka, og er på kulturreise i Asiahallen for å kjøpe det han kjenner best, en sweet chili-saus. Jeg er ikke fremmed for å slå av en prat med noen, jeg elsker det. Jeg bærer posen din hjem fra butikken om jeg ser du trenger det. Jeg betalte nettopp 156 kroner for en narkoman på Rema 1000, som hadde fått kortet sitt avslått. Og jeg kjente lusa på gangen lenge før hun prøvde å dra kortet. Jeg kunne jobbet som en narkotikahund og er en keen observer.

Dette er ikke en selvforherligende tekst om min slående personlighet. For det også er en misforståelse, i så fall. Jeg vil bare frem til at jeg elsker armer og bein, at mennesker tør å by på seg selv. Stikke hodet sitt frem, tørre å vise sårbarhet, samt mot. For det å være sårbar er modig. At du er annerledes er en nødvendighet! Men i Tønsberg har jeg for første gang i mitt liv fått kjenne på at det ikke skal være sånn. Du skal ikke være annerledes. Jeg føler at jeg har blitt kuet.

Hadde Tønsberg vært en person, hadde du blitt dømt til frihetsberøvelse. Jeg har mistet jobben etter at jeg flyttet hit. Jeg har mistet venner jeg trodde jeg hadde. Jeg vant tilbake kjærligheten jeg trodde jeg hadde mistet, for så å miste den igjen. Jeg har kranglet med naboer. Mistet familie, og det verste av alt: Jeg mistet meg selv. Jeg mistet troen på meg selv. Kjærlighet er ikke hva hjernen tenker, men hva hjertet føler.

Sitt ikke inne når alt håp er ute. Var det en litt mindre begavet poet som sa. Det beste for meg har vært å sitte innendørs. Skal jeg ta noe selvkritikk? Muligens. Men nå flytter jeg omsider bort. Og våre veier krysses kanskje igjen. For gud hvor vakker du er, Tønsberg. Du er vakker.