Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er ingen tvil om at internett skjemmer oss bort, informasjon spres fortere enn noen gang og tilgjengeligheten er makeløs. Tanken om å sitte i sofaen, titte på klær og bestille hjem en helt ny garderobe under tusenlappen er ganske tilfredsstillende. Det er ett kortvarig lykkerus de fleste av oss lengter etter. Nettopp derfor er internetthandel i en lynrask utvikling av sortiment og tilgjengelighet. Prisene presses og tanken om å handle i butikk er utenkelig for mange. Disse godene kommer ikke gratis, det skjuler seg en mørk bakside av denne behageligheten. Moteindustrien står bak omtrent 10 % av menneskehetens karbonutslipp, i perspektiv er dette mer enn alle verdens fly og skip kombinert. Allikevel er det et klimaproblem vi ofte overser.
Vi er en ny generasjon av forbrukere som overforbruker våre ressurser, et bruk og kast samfunn. Å ha sju bikinier eller femten hettegensere var aldri en nødvendighet for 20 år siden. Ja, men sju bikinier i dag koster nærmest det samme som det én bikini gjorde for 20 år siden. Nettopp dette kaller vi «fast fashion»; tilgjengelige, billige og trendy klær. Kvaliteten er jo tross alt ikke så viktig når den bare skal brukes en sesong uansett. Før i tiden hadde kvinner bare to kjoler, en for sommeren og en for vinteren. Dagens konsumenter liker å tro at vi har fire sesonger, men dette er ikke tilfelle. I den vestlige verden i dag er det nemlig 52 sesonger, en for hver uke. Nye trender kommer og går hver eneste dag, knapp nok tid til å opprettholde klesstandarden. Klær blir ikke lenger kastet når det er slitt ut, men heller når plagget ikke har noen sosial verdi eller er i mote lenger. Denne felles tankegangen fører til at produsentene må jobbe raskere og billigere enn noen gang før.
For å holde opp med dette tempoet må produsentene ta uetiske valg, noe som konsekvent tærer på jorda. Billig arbeidskraft og dårlige materialer må til for å rekke tidsfristene dannet av konsumentene. Dette blir ett problem når havene blir fylt med mikroplast og sjøene av klesfargestoffer. Landskap fylles med tekstilavfall og fabrikkene oser ut klimagasser. Vann blir feilprioritert når over 750 millioner mennesker ikke har tilgang til rent vann, samtidig som over 2000 ganger så mye vann blir brukt i klesproduksjon. Dette er ikke en dystopi, det er en virkelighet. Så neste gang du handler et plagg, tenk deg gjerne om en ekstra gang.