Bør du vaksinere deg mot TBE?

Artikkelen er over 3 år gammel

Sjekk om du er i risikosonen.

DEL

Er du ofte i skog og mark og bekymret for flåttbitt? Da bør du lese videre.

I tillegg til det velkjente borreliosebakteriet, kan flått også bære med seg det sjeldnere og langt farligere TBE-viruset. I motsetning til borreliose, finnes det vaksine mot TBE. I Vestfold ble det i fjor registrert ett tilfelle av TBE-smitte.

Så er det store spørsmålet: Bør du ta vaksinen?

Folkehelseinstituttets råd er veldig generelle: «Personer som ferdes mye i skog og mark og ofte blir bitt av flått langs kysten i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud bør vurdere vaksinasjon.», heter det på instituttets nettsider.

Hvor ofte blir du bitt?

Vi ringte Flåttsenteret ved Sørlandet Sykehus for litt mer spesifikke råd.

– Blir du bitt av flått to eller flere ganger i løpet av året, anbefaler vi at du vaksinerer deg, forteller biolog og rådgiver ved Flåttsenteret, Yvonne Kerlefsen.

Hun forteller at du også må vurdere hvor utsatt du faktisk er for flått. Bor du midt i en by og sjelden er ute i skog og natur, behøver du neppe vaksinere deg. Men dersom du er mye ute i skogen eller har en jobb som innebærer mye utearbeid i skogsområdet, bør du vurdere vaksinen.

TBE (Skogflåttencefalitt)

Kan smitte via flått og via upasteurisert melk (veldig sjelden).

Inkubasjonstid: 7-14 dager. Kortere inkubasjonstid har blitt rapportert ved smitte via upasteurisert melk fra geit, sau eller ku.

De fleste som smittes med skogflåttencefalittvirus, merker ingen tegn til sykdom. Enkelte derimot kan få et svært alvorlig sykdomsforløp.

Symptomene begynner ofte med moderat feber, hodesmerter, muskelsmerter, og eventuelt kvalme og oppkast. Symptomene varer i underkant av en uke, og vil hos 2/3 aldri komme tilbake igjen.

1/3 av pasientene derimot vil få nye og kraftigere symptomer etter en symptomfri periode på omtrent en uke. Her vil symptomene være langt mer alvorlige ettersom viruset har spredd seg til hjerne og ryggmarg, og vil gi symptomer på hjernehinnebetennelse (høy feber, hodepine, stiv nakke, nakkestivhet, brekninger) og hjernebetennelse (sløvhet, forvirring, følelsesendriner på kroppen gangforstyrrelser og lammelser).

Lammelser oppstår hos ca. 10 % av dem som får hjernebetennelse. De fleste blir friske igjen etter lang tid, mens enkelte får varige skader i nervesystemet. Typiske langtidsplager er problemer med korttidshukommelsen, konsentrasjonsproblemer, fatigue og hodepine.

Voksne, særlig eldre, får ofte mer alvorlige sykdomsforløp enn barn. Det har også blir rapportert om flere langtidsplager blant voksne og eldre mennesker. Dødeligheten hos dem som blir syke er omtrent 1 % i Vest-Europa.

Kilde: Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus

Åtte av ni tilfeller i Larvik

Kerlefsens råd gjelder altså særlig om man bor i ett av fylkene hvor det er registrert sykdomstilfeller: Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold.

Avdelingsoverlege ved Mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold, Nils Grude, forklarer at TBE-viruset foreløpig har utartet seg som et Sørlandsfenomen som begynner i områdene mellom Larvik og Porsgrunn. I retning nord eller vest i Norge har det aldri vært påvist TBE.

Av ni tilfeller av TBE siden 1994 i Vestfold er åtte av disse registrert hos personer som ferdes i skog og mark i Larvik. Det siste tilfellet er fra Sandefjord kommune.

– Er man mye ute i skog og mark i Larvik anbefales det derfor en vaksinering, men per dags dato er det ikke nødvendig i byene nordover i fylket. Her har det ikke vært påvist pasientet med TBE-virus smitte, forklarer Grude.

LES OGSÅ: Mange glemmer denne flått-faren

– Flåtten dominerer

Avdelingsoverlegen poengterer at det er svært få pasienter det gjelder, som blir smittet med TBE-viruset.

– Flått dominerer når det gjelder insektsoverført sykdom, men man skal ikke være engstelig for å gå i skogen, sier han og legger til at det er flere tiltak man kan iverksette for å forebygge flåttbitt.

Det kan være lurt med heldekkende klær, også er det alltid greit å sjekke etter flått på huden, sier han.

Man regner med at rundt én prosent av flåtten i Norge i dag inneholder TBE-smitten. Borreliose på sin side, finnes i så mange som 25-30 prosent av flåtten på landsgjennomsnitt.

Hvor gammel er du?

Selv om alle er like utsatt for å bli smittet, kan alderen din ha mye å si for hvordan kroppen håndterer TBE og hvor dårlig du blir.

– Jo eldre du er, jo større er risikoen for langtidsplager. Generelt sett kan man si at voksne, særlig eldre, får ofte mer alvorlige sykdomsforløp enn barn. Det har også blir rapportert om flere langtidsplager blant voksne og eldre mennesker, sier Kerlefsen.

Med langtidsplager mener hun plager som hodepine og konsentrasjonsproblemer. Hun påpeker samtidig at det foreløpig ikke er noen som har dødd av TBE i Norge.

De fleste som smittes med skogflåttencefalittvirus, merker ingen tegn til sykdom. Enkelte derimot kan få et svært alvorlig sykdomsforløp.

– Sjansen for å bli smittet av TBE i Norge i dag er heller ikke veldig stor. Men for de som blir smittet er det jo veldig alvorlig, sier hun.

Hittil har ingen dødd av TBE-smitte i Norge. Sverige har imidlertid hatt dødsfall.

– I Sverige har de også mer TBE enn i Norge, med cirka 200-300 tilfeller hvert år.

LES OGSÅ: Dobbelt så mange barn alvorlig syke etter flåttbitt

For sent i år?

Grunnvaksinasjon består av to doser med 1-3 måneders intervall. Da skal du være godt dekket. Tredje dose gis etter 5-12 måneder (før neste sesong) ved behov for fortsatt beskyttelse. Oppfriskningsdoser er nødvendig for vedvarende beskyttelse. Det er lurt å ta den på høsten så man er klar til vårsesongen. sier Kerlefsen.

Jo flere av de tre vaksinene du har tatt, jo bedre beskyttet er du. Den lange vaksinetiden betyr imidlertid at du må begynne tidlig om du vil beskytte deg.

– Du er kanskje litt beskyttet hvis du tar den første vaksinen nå, men i praksis er det for sent å beskytte seg mot flått denne høsten, sier Kerlefsen.

Har du først tatt vaksinepakken, er du beskyttet en god stund.

– Også dette varierer med alder. Er du ung, trenger du en enkeltpåfylling etter ca. fem år. Er du over 60, anbefaler vi påfylling hvert tredje år.

Artikkeltags