«Det er jo ingen som er uenig i at vi må hjelpe disse stakkars flyktningene, men ett sted må grensen gå», sier han.

Hva mener han med det? Disse stakkars flyktningene? Skal vi stoppe køen etter 20.000, som er hans forslag?

LES OGSÅ: Skal Norge bli et flyktningland?

Videre sier han: «De landene som tar imot, gjør noe bra for flyktningene det gjelder, men er det bra for oss i Norge»?

Hva er du redd for, Jan K. Akerholt? Er du redd flyktningene skal ta fra deg maten din? Boligen din?

Klarer du å sette deg i deres sted? Klarer du å se for deg at fremmede makter bomber huset ditt, og kanskje bomben tar med seg familien din? Kanskje sitter du igjen på bakken med bare det du har i hendene dine? Norge har vært i krig før, og nordmenn flyktet. Min mor og hennes familie måtte flykte, for ikke å ende i gasskammeret, og jeg takker vårt naboland Sverige som åpnet opp for dem som hadde behov for beskyttelse.

Putins krig er ikke en krig mot sigøynere, homofile, psykisk syke eller jødiske mennesker, men en krig mot alle i Ukraina. Ville du ikke vært lykkelig om et annet land åpnet opp og tok deg inn i varmen? Skal Norge telle 20.000 og så la resten stå utenfor og banke på porten? Hva med å tenke store tanker, Jan K. Akerholt? Å hjelpe der de er, det går an dersom ikke landet er bombet i stykker. Jeg synes Norge skal støtte og vise solidaritet med mennesker på flukt fra Ukraina. Og det er jeg heldigvis ikke alene om å synes.