For at Sami (20) skal lære seg norsk kultur, spiller han fotball med Tarjei (15): – Det betyr mye for meg

MIDDAGSBESØK: Familien setter pris på å få Sami Naseh (til høyre) på besøk. Fra venstre: Sigmund (9), Silja Langseth Ulshagen, Ketil Sondresen og Tarjei (15). Mellomste sønn i huset, Guttorm (12), var ikke tilstede da bildet ble tatt.

MIDDAGSBESØK: Familien setter pris på å få Sami Naseh (til høyre) på besøk. Fra venstre: Sigmund (9), Silja Langseth Ulshagen, Ketil Sondresen og Tarjei (15). Mellomste sønn i huset, Guttorm (12), var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto:

Av og

Rundt 15 gutter og unge menn trenger noen som kan lære dem norsk kultur. Tønsberg kommune ønsker at flere skal gjøre som denne familien.

DEL

Rundt spisestuebordet hos familien på Solvang sitter praten løst. Middagen er kommet på bordet, og etter hvert har stort sett alle i husstanden funnet plassene sine.

Det har Sami Naseh (20) også. Men hans vei fram til familiens middagsbord har vært litt lengre enn de andres.

Han kom til Norge fra Afghanistan som ung flyktning i 2014. Første stopp var et mottak på Hønefoss. Da han fikk oppholdstillatelse, gikk ferden videre til Tønsberg. Her bodde han i starten på et hjem for mindreårige flyktninger.

LES OGSÅ: Steinar skal lære turister å ro vikingskip: – Jeg er skikkelig stolt av denne jobben

Må engasjere seg

Omtrent samtidig tenkte Silja Langseth Ulshagen at det var på tide å gjøre en innsats. Dette var rett etter den store flyktningstrømmen til Norge, og her i distriktet ble mange flyktninger innlosjert på Brunstad.

– Jeg kjørte forbi der hver dag på vei til jobb i Melsomvik, og jeg tenkte jeg skulle melde meg som frivillig, sier hun.

Men så ble ordningen på Brunstad avviklet, og flyktningene bosatt andre steder. Isteden kom hun i kontakt med kommunen og Røde Kors, og ble kjent med ordningen som besøksfamilie. Ikke lenge etterpå hadde Sami fått seg en familie på Solvang han kunne besøke.

– Jeg har jo ingen familie her selv, så når jeg er her, føler jeg at jeg har det likevel. Det betyr mye for meg, sier Sami.

– Hvorfor ville dere som familie engasjere dere?

– Man må det, svarer far i huset, Ketil Sondresen, kort og greit.

– Og så er det jo veldig hyggelig, legger han til.

– Lærer mye av deg

I starten for snart to år siden, var Sami på besøk hos familien omtrent en gang i måneden. Nå pleier det å gå litt lengre tid mellom besøkene. I disse dager går mye av tiden hans med på å fullføre videregående, og til deltidsjobben på Rema 1000.

Når han kommer på besøk, er det ofte på middag. Og han har vært med forskjellige aktiviteter med familien. Kino, båtturer, kanotur.

– Tanken er at vi skal gjøre helt dagligdagse ting sammen, forklarer Silja.

– Og så spiller vi en del fotball. Det bra å ha en ekstra spiller, sier eldstesønnen i huset, Tarjei (15).

– I fjor var du med på langrenn og sto på ski for første gang. Du syns nok det var litt vanskelig inn til hytta, men tilbake igjen gikk det bra, skryter Ketil.

Og noen ganger er det Sami som varter opp og inviterer til middag med afghanske retter.

– Dette er en veldig fin måte for meg å lære om det norske samfunnet på, og å bli bedre i norsk, sier Sami.

– Og det er veldig hyggelig for oss å bli kjent med deg. Vi lærer mye av deg også, om andre kulturer og ny mat, sier Tarjei.

LES OGSÅ: KrF-Anders inn i nytt nettverk: – For å løfte fram partiets egentlige verdier

Trenger noen rundt seg

I Tønsberg kommune har Helena Willoch ansvaret for rundt 15 enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Alle er gutter og unge menn. På nært hold har hun sett hvor givende det kan være å være flyktningvennfamilie, og hvor mye det betyr for guttene som får lære norske koder og norsk kultur helt på nært hold.

– Disse guttene er under Tiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (TEMPA). De følger dem opp til fylte 20 år, deretter får de tilbud om ettervern i barnevernstjenesten. Men vi kan ikke følge dem opp på ettermiddager og kvelder, sier hun.

Det er der flyktningvennfamiliene kommer inn.

– Jeg har sett at disse guttene savner en familie, noen å være sammen med. Vi har jo et ansvar for dem som har kommet, og de få som kommer. Da tenker jeg at de må få et nettverk. De trenger det så sårt. Dette er gutter som er kommet helt enslige, de har flyktet fra hjemmet sitt, de færreste har familie her. Som 20-åring, og fortsatt være skoleelev, er det unaturlig ikke å ha noen rundt seg, noen å spise familie med.

– Hva er tilbakemeldingen fra familiene som har åpnet hjemmene sine?

– Jeg kjenner en familie som har knyttet en av disse ungdommene til seg. Tilbakemeldingene fra dem er at de opplever det som svært hyggelig.

Å lære noe praktisk

– Det er noe med følelsen som kommer når man gir noe til noen, det er så givende for begge parter. Og så tenker jeg for disse gutta, som trenger å lære mye praktisk – det kan en familie lære dem. Det er jo vanlig at sønner lærer å skifte dekk av sine fedre, for å nevne ett eksempel. Eller vaske klær. Mye slik praktisk kunnskap som vanligvis nedarves i generasjoner, det mister disse guttene, fordi de ikke har familie rundt seg.

– Og så kanskje det aller viktigste, å få innblikk i og lære de norske kodene, og den norske kulturen. Gutta kommer fra en helt annet kultur, og det er jo umulig for dem å forstå hvilke plikter og rettigheter den enkelte har, med mindre noen lærer dem det naturlig. Og vi må ikke glemme at de kommer fra tøffe vilkår, krig, fattigdom.

Helena Willoch sier videre at de fleste av guttene er vokst opp med storfamilier og hele landsbyer rundt seg.

– Så kommer de hit, og situasjonen er stikk motsatt. Men er det en ting disse guttene har lært hjemmefra så er det gjestfrihet. Og de er så på tilbudssiden, fordi de kjenner på et ønske om å yte tilbake, sier hun.

Tønsberg kommune regner med at rundt 15 gutter har behov for en flyktningvennfamilie. Om noen tenker at dette kan være aktuelt for dem, men vil vite mer, kan de kontakte Helena Willoch i Tønsberg kommune.

Artikkeltags