– Jeg samlet inn flagg, sløyfer og festantrekk til 17. mai. Jeg tenkte at å komme på fest i feil klær er jo ubehagelig, sier tønsbergenseren Frode Rustøy. 

Innsamlingsaksjonen til 17. mai er en av mange han har satt i gang det siste året. Men nettopp denne fanget interessen hos New York-kontoret til Unicef. De sendte derfor en fotograf til Norge for å følge Rustøy og flyktningfamilien på nasjonaldagen.

– Noe av intensjonen med å stille opp var å vise at flyktninger er vanlige folk som kun trenger litt råd og veiledning for å forstå det norske samfunnet. Kanskje kan denne videoen være med og endre holdninger enkelte folk har, sier han.

Videoen kan du se nederst i saken.

– Ikke så annerledes

Nå håper Rustøy videoen kan inspirere andre til å ta kontakt med nye naboer fra andre land. Rådet til de som sitter på gjerdet er klart:

– Det er bare å ta med en kake og banke på døren, sier han.

Han synes omtalen av flyktningkrisen til tider kan bli litt negativ og frykter mediedekningen gjør folk skeptiske til å ta kontakt med nyankomne flyktninger. Det er det ingen grunn til, mener han.

– Ingen av de jeg har møtt vil gjøre noe som helst annet enn godt. Mange av de er barnefamilier, det er sterke foreldre som vil ta vare på barna sine. Uten unntak opplever jeg at de setter pris på å bli møtt på en respektfull måte. Vi er ikke annerledes enn andre folk, sier han.

LES OGSÅ: Frp-Spania forsvarer Spania-opphold: – Vi gir tilbake til det spanske samfunnet ved å bruke mye penger

LES OGSÅ: – Integrering handler om mer enn penger

LES OGSÅ: Museum serverer vafler og historie til flyktninger

Millioner av visninger

Som skolefaglig IKT-rådgiver i Sandefjord kommune, har han vært med på å tilrettelegge for de nyankomne barnefamiliene. Det siste halve året har han også undervist hos Sandefjord Voksenopplæring. Engasjementet har vokst til å bli Rustøys hjertesak, noe han nå bruker store deler av fritiden på. Han møtte Leyla og de andre familiemedlemmene i desember i fjor.

– De er nå mine venner, sier han.

Unicefs video ble publisert på verdens flyktningdag og fikk rundt 180.000 visninger på Facebook og Youtube. Deretter overtok AJ+, videoavdelingen i nyhetsselskapet Al Jazeera, materialet og lagde sin egen versjon. Den har så langt fått hele 1,3 millioner visninger.

Fotball og kor

– Alle mine norske og arabiske venner har sett videoen, sier Suleiman, nest eldst i en søskenflokk på fem.

I likhet med de andre sitter de norske glosene godt. De har fått seg flere nye venner i Sandefjord og deltar på aktiviteter som fotball og kor. Men det gjør ikke at de glemmer de som ikke kom seg unna.

– Vi har mange venner i Syria, men en del av de har omkommet i krigen. Det gjør meg veldig trist, sier Leyla.

Hun er hovedpersonen i Unicefs video, hvor hun forteller at hun ikke husker mye av reisen til Norge. Nå prøver hun å glemme alt det grusomme og se framover. 

Fra Aleppo til Sandefjord

–  Nå er jeg så glad. Og jeg er veldig glad for alt det arbeidet Frode gjør for flyktningene her, sier hun.

Familien måtte flykte fra Aleppo i Syria på grunn av krigen som har rasert landet. Reisen gikk til Tyrkia og derfra i en liten båt til Hellas. De forteller at været var bra den dagen og de kom seg velberget over havstrekket. Derfra foregikk flukten til fots, buss og tog over utallige grenseoverganger til de kom fram til Norge i oktober i fjor. Sandefjord ble siste stasjon.

– Da vi først kom hit var vi litt engstelige. Vi kjente absolutt ingen, ikke engang andre syrere. Og vi snakket ikke norsk, så om vi møtte noen måtte vi kommunisere med Google Translate-appen på telefonen, sier Ahmad Suleiman Alsalman.

LES OGSÅ: Flere vil bo i nye leiligheter

Ville ikke flytte

Men litt etter litt har de kommet i kontakt med folk i nærområdet. Først på en busstopp. Så kom de og banket på døren. Nå kan han ramse opp navnene på nordmenn familien har god kontakt med. Middagen blir et naturlig samlingspunkt, forteller de.

For to måneder siden fikk hele familien oppholdstillatelse. Det eneste problemet da var at UDI og IMDI ønsket å plassere dem i en annen kommune enn Sandefjord. Men de hadde ikke lyst til å reise fra sine nye venner.

– Sandefjord er så bra og menneskene her så hyggelige. Vi var redd for at de skulle sende oss vekk. Vi hadde fått så gode naboer og barna har fått venner. Så våre norske venner hjalp oss til at vi fikk bli. Nå skal vi bo her, i dette huset, sier Ahmad glad.

Mye av inventaret og utstyret i det hvitmalte trehuset kommer fra Frode Rustøys initiativ for å samle inn og dele ut klær og nødvendig utstyr, Servants for Humanity. Sykler, pc-er, klær, utstyr til kjøkkenhager er bare noe av det de har samlet inn fra bedrifter, organisasjoner og privatfolk og delt ut til nyankomne flyktninger.

 

Video: Unicef